Den svenske idrettsforskeren vil først og fremst den fysiske inaktiviteten til livs, og røsket tidligere i år opp i nordmenns kosevaner da han gikk ut med forskning som viser at det er langt farligere å være feit enn lat. 

- Vi ser fedme og slanking hvor enn vi snur oss. Trening er også mye omtalt, mens fysisk inaktivitet ikke ofres mye oppmerksomhet, sier Ulf Eklund ved Norges idrettshøgskole. Denne trenden bør snu, uttalte han til forskning.no i januar. Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og ble omtalt blant annet i BBC, NBC, Sydney Herald, Khaleej Times og Times of India. 

Selv er han ofte å finne i langrennssporet – hvis han da ikke er på treningslaben, foran pc-en ved idrettshøyskolen eller på vei til eller fra familien i Ørebro. 

Men nå er det VM i Falun, og når du er svensk idrettsforsker, så er det naturlig å slå av en VM-prat.

- Jeg skal følge med på alt jeg kan av VM, og på lørdag kommer jeg til å være i Falun og se skiathlon live. Jeg heier selvsagt på svenskene og håper vi kan ta noen medaljer fra Norge, sier han, og gir følgende analyse:

- Charlotte Kalla er nok den eneste svenske som har mulighet for å matche Bjørgen og Johaug. På herresiden tror jeg både Marcus Hellner og Calle Halfvarsson har medaljesjans, men jeg holder en knapp på Hellner. Jeg er spent på hva Northug kan gjøre og om Sundby har kommet over sin lille nedtur. Herreløpet blir en åpen historie, sier han. 

Så over til de faste spørsmålene:  

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

- Brasil. Der har jeg fått gode venner og forskningskolleger gjennom ti år. Utsøkt klima, vidunderlige strender – for eksempel Florianapolis, god mat og fantastisk natur med rikt fugle- og dyreliv – for eksempel Pantanal.

- Det eneste jeg ville savnet var en skikkelig vinter med langrenn.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

- Jeg har aldri sett noen av de programmet, men valget er selvklart: forskning går foran reality!

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

- Knapp, men klar seier for forskning.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

- Rosalind Franklin, Lise Meitner og Bertrand Russell. To kvinner og to menn, så det blir jevne par ved bordet. Franklin og Meitner var to av de mest betydningsfulle naturvitenskapelige forskerne på 1900-tallet, men de to kvinnene fikk aldri noen nobelpris.

- Jeg er nysgjerrig på hva Franklins relasjon til Watson og Crick og hennes bidrag til å beskrive DNA-molekylet. Meitners livshistorie og forskning før og under andre verdenskrig er fascinerende og kunne være grunnlag for både filmer og bøker.

- Bertrand Russel er trolig mest kjent for sin logiske og analytiske filosofi, som han fikk Nobelprisen i litteratur for, men jeg er mer interessert i hans politiske og moralske stillingstaken. Dessuten har alle tre tilknytning til Cambridge, så der har vi et felles diskusjonstema.

Faguttrykk du elsker?

- Smak på faguttrykket population attributable fraction og dets betydning: andelen nye tilfeller (for eksempel lungekreft) som ikke lever med en risikofator (for eksempel røyking) elimineres fra en populasjon. Dette er en forståelig mål på betydningen av ulike risikofaktorer for helseutfall i befolkningen.

Faguttrykk du hater? 

- Statistisk signifikans. Altfor mange er opptatt av statistisk signifikans når forskningsresultater faktisk skal tolkes ut fra deres kliniske relevans.

Nobelpris eller verdens beste mamma/pappa?

- Jeg kan dessverre ikke få noen av utmerkelsene, men så lenge jeg kan være kompis, rådgiver, samtalepartner og pappa til mine gutter, så er jeg fornøyd.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

- Forskning som i stor utstrekning drives med midler finansiert av staten må kvalitetssikres og granskes. Hvorvidt tellekantsystemet er optimalt kan diskuteres. Personlig anser jeg den såkalte H-indeksen som et bedre mål på vitenskapelig kvalitet og kvantitet, både når det gjelder å evaluere forskere, institusjoner og universiteter.

- Et annet eksempel er det såkalte Research Excellence Framework (REF), som brukes i England for å evaluere den vitenskapelige kvaliteten på institusjoner innenfor universitetene. Kortfattet går systemet ut på at hver institusjon evalueres med hensyn til output, impact og environment,  av uavhengige internasjonale eksperter og forskningens brukere. Deretter klassifiseres hver institusjon som tilhører samme fagområde inn i fire grupper: world leading, internationally excellent, recognised internationally og recognised nationally. Statlige forskningsmidler fordeles deretter i henhold til denne rankingen.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

- Selvsagt skulle jeg gjerne vært en del av utviklingen mot hvordan vi blir helt uavhengige av fossile energiressurser, gjennom å lære oss å utnytte solenergi og annen fornybar energi uten noen miljøpåvirkning. Dette er den største utfordringen som menneskeheten står overfor og vi trenger en rask løsning.

Kvalitativ eller kvantiativ metode?

- Jeg svarer med et sitat: “In God we trust, all others (must) bring data” (William Edward Deming, 1900-1993).