Turid Johanne Dehs (70) på Jevnaker ble rammet av poliomyelitt som liten. Hun svevde mellom liv og død i tre døgn da hun fikk hjernehinnebetennelse som følgesykdom. Sykdommen preger fortsatt livet hennes.  

Nå er hun i harnisk over foreldre som er vaksinemotstandere:

Naive foreldre

- De er naive og vet ikke hva de gjør. De setter livet til sine egne og andres barn i fare. Om de hadde vært èn dag i kroppen min, så hadde de nok endret mening, sier hun til forskning.no.

Det er gjerne redselen for bivirkninger som gjør folk til vaksinemotstandere, men denne frykten har ikke rot i virkeligheten, ifølge en dansk studie. Forskerne sammenlignet helsedata fra alle dansker født mellom 1980 og 2009. Vaksinering ga ikke flere sykdomstilfeller enn normalt.

Turid gikk i første klasse i Vågå da hun brått ble syk en vinterdag i 1953, under den siste epidemien i Norge. Hun falt om på gulvet og mistet bevisstheten. I flere uker lå hun lammet hjemme i sengen sin.

- Jeg var lam i hele kroppen, med feber og intense smerter, spesielt i nakken og hodet, forteller hun. 

Moren pleide henne, men det var ingen medisiner som virket. Lillesøsteren ble sendt for å bo hos sin tante. Naboene var redde for smitte, men kom med maten som hun likte best, kjøttkaker i lefse,  i esker som de satte på trappa.  

- De trodde at sunn, god mat ville bidra til at jeg frisknet til, forklarer hun.

Uhyggelig tid med jernlunge og krykker

I 1951 ble 2233 personer registrert smittet. Tre av fire av disse fikk lammelser, og sykdommen ble da også kalt barnelammelse. Ble mellomgulvet rammet, fikk de alvorlige problemer med å puste. De måtte legges i spesialutviklede pustemaskiner, såkalte jernlunger.

Hos mange gikk lammelsene tilbake etter uker eller måneder. Andre fikk varige lammelser, og ble avhengig av støtteskinner, krykker eller rullestol.

Marie Nilsson (81) ble lam på vei hjem fra skolen på Frøya som seksåring i 1940. Klassevenninnen Petra døde på skolen samme dag. Familien ble isolert i flere måneder, og en nabokone måtte skaffe mat. 

Det er idag vanskelig å forestille seg hvilken uhyggelig tid dette var for foreldre, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.  

- Jeg ble lam i venstre arm og høyre ben, men jeg fikk tilbake førligheten etterhvert. Den ene foten min ble deformert, og er fire skonumre mindre enn den andre, forteller Marie.

Hun må fortsatt bruke spesialsko for å klare å gå. 

- De som ikke vaksinerer barna sine, vet ikke hva de holder på med, sier hun til forskning.no. Hun har gått gjennom utallige operasjoner for å rette opp hofte, ankel og rygg.

- Bedre at hun dør hjemme enn i bilen

Turid Dehs fikk gradvis førligheten i kroppen tilbake, men musklene var slappe. Hun ble sendt til fysioterapi ved et fysikalsk institutt i Oslo. Foreldrene lærte øvelser for å trene henne opp. 

Men da hun begynte på skolen etter flere måneders fravær, ble hun brått syk igjen. Hun fikk hjernehinnebetennelse, en kjent følgesykdom.

- Jeg husker godt at legen og mor satt og gråt. De la meg i en sovepose i bilen, og satte kurs mot Lillehammer sykehus. Men jeg mistet bevisstheten, og de snudde.

Legen sa at det var bedre at jeg døde hjemme, enn i bilen, forteller Turid.

I tre døgn svevde hun mellom liv og død. Faren satt ved sengekanten og strøk henne over håret.

Senskader

Turid begynte i andre klasse om høsten, men slet med konsentrasjonsvansker.

- Jeg klarte ikke å lese og huske tekst utenat. Men far leste alle leksene for meg, gjennom hele grunnskolen.  Slik lærte jeg meg pensumet likevel.

Turid klarte likevel å utdanne seg til barnepleier. Gymnaset ble for teoretisk. 

Da de var i slutten av 40-årene, kom smertene tilbake hos både Turid og Marie. Dette er nå kjent som postpoliosyndromet, som gir smerter, muskelsvakhet og tretthet. Det rammer 5-10 prosent av tidligere poliopasienter. 

Turid tar en pille hver morgen mot smertene. Hver natt må hun sove med skinne på den ene armen, for å unngå smerter. Og hun får behandling hos osteopat.

- Det hjelper, men jeg må betale selv fordi det ikke refunderes av Nav, sier hun.

Glad for vaksinen

Nå begriper verken Turid eller Marie at foreldre nekter å vaksinere barna sine. Selv har de henholdsvis tre og fire barn som alle er vaksinert.

- Jeg blir helt målløs. Tenk så glad alle foreldre var da vaksinen kom! Så mange barn som slapp å dø eller bli så syk som jeg var, sier Turid.

Men hun var vitne til at den første poliovaksinen som ble gitt i Norge, ga bivirkninger.

Noen fikk polio av denne vaksinen, som besto av levende, svekkede virus. Denne gis ikke lenger i Norge. 

Turid Dehs har jobbet i halv stilling hele livet fordi hun blir fort sliten. Det har resultert i lav pensjonsopptjening. Hun må derfor spe på pensjonen ved å fortsette og jobbe på sentralbordet ved Ringerike sykehus.

- Jeg har hatt et godt liv, men det skyldes mest stahet. Jeg ville ikke bukke under for sykdommen, sier Turid Dehs. 

Marie Nilsson forteller om en nabogutt i Sverige, som ikke vaksinerte seg på 60-tallet fordi han mente det var unødvendig. Nå sitter han i rullestol. 

- Det ble en dyrebar lærdom at han ikke ville høre på meg, og ta vaksinen, sier Marie Nilsson.