For 400 år siden reiste europeiske oppdagelsesreisende ut for å kolonisere nytt land. I dag er jorden gammelt nytt – det nye er kolonisering av rommet.

Folketallet stiger, planeten vår blir varmere. Er det ikke da smart å reise av gårde til en annen planet og starte på nytt, spør en leser. 

Men hvor lang tid må vi regne med at det tar, før vi kan leve på fremmede planeter?

Tidshorisont: Minst ti år

Kristian Pedersen er direktør ved DTU Space i Danmark. Han forteller at det vil gå litt tid før en kolonisering blir mulig.

– Det vil gå i hvert fall ti år før vi vil se mennesker bli sendt ut i rommet for å starte en koloni. Utviklingen vil sannsynligvis bli drevet av et ønske om å hente mineraler fra månen. Men det er veldig komplisert og dyrt.

– I første omgang må man etablere kolonier for å vise at det er mulig å utvikle teknologi som gjør det mulig for mennesker å bo på andre kloder, forteller Pedersen.

Romforskeren nevner fire årsakene til at vi ikke allerede nå har kolonier i rommet:

Utfordring 1: Hvor skal kolonien ligge?

Før man kan etablere en romkoloni, er det viktig å finne et sted hvor vi faktisk kan slå oss seg.

– Det er flere steder man kunne tenke seg. Men jo lenger ute i rommet de befinner seg, desto mer komplisert blir det. Reisetiden blir lang, og det krever mye drivstoff, sier Pedersen.

Han mener det er tre opplagte kandidater:

Månen: Den ligger tett på. Problemet er bare at månen ikke har noen atmosfære, og heller ikke noe magnetfelt som beskytter mot kosmisk stråling. Det stiller store krav til de bygningene som kolonistene skal leve i.

Mars: Den røde planeten har faktisk et lite magnetfelt, men det er naturligvis ikke noe oksygen og heller ikke riktig trykk. Til gjengjeld tar det et halvt års tid å reise dit – men bare en uke å komme til månen.

En asteroide: Å kolonisere en asteroide ser Kristen Pedersen som den minst sannsynlige muligheten. Asteroider har heller ikke noe magnetfelt. Og de har veldig forskjellige baner, så vi må først finne en som har en passende bane.

Utfordring 2: Teknologi

De helt store hinderet er boligene. Det er teknisk mulig å transportere fartøyer frem og tilbake mellom jorden og månen. Men hvordan skal vi bygge byer der oppe?

– Det er noen teknologiske utfordringer her. Vi vet fortsatt ikke om vi kan utvinne alle ressursene som kreves. Så i første omgang må alt transporteres fra jorden, og det krever mye drivstoff og tid, forteller Pedersen.

Først når man kan produsere hus lokalt, vil store kolonier bli realistiske. Men hvem skal bygge husene?

Man har vurdert å sende roboter til månen. De kunne utvinne råstoffer, lage betong og bygge hus.

– Man har også snakket om å sende opp 3D-printere, men vi vet ikke om det lar seg gjennomføre. Vi vet heller ikke nøyaktig hva månen og Mars består av – og det er en forutsetning, sier Pedersen.

Utfordring 3: Sikkerheten

– Det er svært krevende å sende folk sikkert frem og tilbake, sier Pedersen.

Det nederlandske TV-prosjektet Mars One har søkt deltakere som vil flytte permanent til en koloni på Mars. Det kom over 200 000 påmeldinger fra hele verden. Det viser at folk er villige til å gjøre dette for å få muligheter for å leve på en fremmed planet.

Kristian Pedersen mener imidlertid at NASA først vil sende mennesker til romkolonier når sikkerheten er vesentlig høyere enn i dag.

– Når NASA skal lande på en asteroide, månen eller Mars, gjennomfører de en grundig vurdering av sikkerheten. Hvis det er over ti prosent risiko, går de ikke videre. For går noe galt, vil det skade organisasjonens image, sier Pedersen.

Han mener at når det handler om å sende av sted mennesker, skal risikoen helt ned på et par prosent for at det er moralsk ansvarlig – og det er dyrt.

– Det er langt mindre krav til testing av et romskip som skal transportere en robot, sier Pedersen.

Utfordring 4: Økonomien

Økonomien er i det hele tatt en stor utfordring. Kristian Pedersen mener at det vil koste flere hundre milliarder kroner å etablere en romkoloni. Da må flere land samarbeide.

Forberedelsene – altså undersøkelsene av hvor og hvordan det er mulig å bygge – er dyre. Og deretter kommer utgifter til å fly roboter, 3D-printere, bygningsmaterialer, mennesker og forsyninger sikkert til kolonien.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.