«Det som gjør meg sint, er at folk tror at siden jeg er 90 år gammel, så kan jeg ikke gjøre det ene eller det andre. Jeg vil klare meg selv og blir motivert av betydningen de daglige oppgavene har for meg. Jeg vil ikke at mine aktiviteter skal bli redusert bare fordi jeg er eldre.»
Slik uttrykker en av informantene seg om livet som 90-åring.
Astrid Bergland har sammen med Åshild Slettebø utført en studie basert på intervjuer av ti hjemmeboende kvinner på over 90 år. De har sett på hverdagslivet deres ut fra et helsefremmende perspektiv.
– For lett å være opptatt av forfall
De har vært opptatt av å finne frem til det som fremmer mestring og helse fremfor det som forårsaker sykdom.
– Kvinnene som ble intervjuet, sa at de ønsker å bli møtt med positive forventninger og at det fortsatt stilles krav til dem, sier Bergland. Hun er fysioterapeut og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Bergland mener vi har lett for å være opptatt av forfall når det gjelder eldre.
– Men de fleste mennesker klarer mer fysisk og psykisk enn de selv tror. Dette gjelder også eldre mennesker, og det er viktig å beholde evnen til å strekke seg, også i alderdommen.
– Eldre bør derfor motiveres til å være aktive og utfordre grensene sine, og her har politikere og fagfolk et stort ansvar, påpeker Bergland, og legger til at hun ønsker en mye mer aktiv eldreomsorg enn det vi har i dag.
«Jeg trenger energi»
Flere av deltakerne i studien uttrykte at det er krevende å bli gammel. Likevel opplevde de mye velvære, til tross for skrøpeligheter.
En av kvinnene forteller det slik:
«Det å miste energien er det verste ved å bli gammel. Jeg trenger energi for å tenke og føle, også for å ta valg. 90 år er en høy alder, og jeg synes ikke jeg er i så verst form. Når helsen er ganske bra, så har jeg energi til å ta mine egne avgjørelser og prioritere hva som er viktigst for meg.»
– At eldre mennesker blir slitne, er ingen katastrofe. Tvert imot. For å øke kapasiteten sin må de bli slitne. De har trolig tid til å hvile seg etter aktiviteter. Ved å være aktive, øker energien, og den mentale helsen blir bedre, forklarer Bergland.
Opptatt av å følge med på teknologi
Forskerne fant frem til flere forhold som bidrar til såkalt god helsekapital. Det vil si ulike typer kunnskap og ferdigheter, og som kvinnene i studien blant annet knytter til det å være mentalt oppegående, å fungere fysisk i hverdagen, hva slags forhold de har til andre mennesker og miljøet rundt dem.
Flere av kvinnene pekte på viktigheten av å kunne bidra og utføre daglige oppgaver i hjemmet. De var dessuten opptatt av å ha relevant kunnskap, for eksempel om samfunnet og hvordan vi bruker teknologi.
Gode relasjoner og det å kunne leve i sitt eget hjem var også viktig for deltakerne.
Eldre er ikke ofre
– Alle disse faktorene betyr mye for hvordan eldre mestrer hverdagen og klarer å løse problemer. Vi må ikke se på eldre mennesker som ofre. De må bidra, utnytte og videreutvikle ressursene sine, fremhever Bergland.
– Ved å beholde nysgjerrigheten og utforskertrangen gjør du alderdommen mer meningsfull.
Og som en av deltakerne sa:
«Datteren min har sagt til meg; du er veldig kreativ. Det synes jeg var fint å høre. Det er fint å få positive tilbakemeldinger når man blir eldre. Jeg vil ikke gå ut på dato selv om jeg er 90 år. Å bli sett er viktig. Jeg er dessuten takknemlig for bli satt pris på, og at jeg fortsatt er i stand til å overraske andre.»
Referanse:
Astrid Bergland og Åshild Slettebø. Health capital in everyday life of the oldest old living in their own homes. Ageing & Society, aug. 2014. doi: 10.1017/S0144686X14000877. Sammendrag.
Leave a Reply