– Dette gir en pekepinn om at det sannsynligvis er en del personer som blir frifunnet, selv om det ikke var noen sammenheng mellom psykisk lidelse og handling, sier professor i rettspsykologi Kirsten Rasmussen til NTB.

Funnene i studien kan tyde på at det medisinske prinsipp gir straffritak i en ikke ubetydelig mengde saker, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening.

Det medisinske prinsipp tilsier at man blir frifunnet hvis man begikk den straffbare handlingen mens man var veldig psykisk syk.

Det psykologiske prinsipp, som en rekke andre land har, forutsetter en årsakssammenheng mellom gjerning og psykisk lidelse.

Manglende forskning

Spørsmålet om reglene for utilregnelighet ble svært aktuelt i debatten som fulgte 22. juli-rettssaken, men det har manglet forskning på området.

Sammen med kollega Christian Aarup Skeie har professor Kirsten Rasmussen gått gjennom 75 rettsavgjørelsene og sett på hva retten har lagt til grunn når tiltalte ble kjent utilregnelig. Dommene var fra lagmannsretten i perioden 1994-2012.

Sterkest sammenheng mellom lidelse og handling var det i de mest alvorlige sakene, som drap og drapsforsøk. De vanligste diagnosene var schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser.

– Jeg tror hvis man går på den andre enden av spekteret og ser på saker som vinningsforbrytelser eller narkotika, så vil man finne i større grad at saker blir enten henlagt eller ender med frifinnelse selv om det ikke var noen sammenheng, sier Rasmussen.

De to forskerne fant også eksempler på alvorlige saker der gjerningsmannen gikk fri på grunn av utilregnelighet, tross trolig mangel på årsakssammenheng. Én av sakene var en drapssak. I tillegg fant de fem tilfeller av drapsforsøk, fem voldsforbrytelser, tre voldtektsforsøk og en voldtekt.

– Ikke overrasket

Forskerne gikk inn i teksten i domsavsigelsen for å lete etter sammenheng. Der fant de formuleringer som at gjerningen var «bevisst og villet», eller at «han var fullstendig klar over at det var fornærmede han stakk», eller at retten legger til grunn at «handlingen ikke har hatt noen sammenheng med tiltaltes sinnslidelse».

– Det er viktig å understreke at selv om vi ikke finner noen årsakssammenheng, er det ingen garanti for at det ikke finnes, sier Rasmussen.

Hun er ikke overrasket over funnet, og viser til bakgrunnen hun har i jobben ved det psykiatriske sykehuset Brøset i Trondheim.

– Jeg er stadig vekk i kontakt med en del mennesker som blir funnet utilregnelige. Vi ser at noen av dem var antisosiale og begikk kriminelle handlinger lenge før de ble psykisk syke, og så fortsetter de bare. Nå er de blitt psykisk syke og er utilregnelige i tillegg, sier hun.

Ekspertutvalg

I kjølvannet av terrorsaken ble det nedsatt et ekspertutvalg, og i oktober i fjor konkluderte det med at Norge bør beholde det medisinske prinsipp, med noen justeringer. Rapporten er på høring ut mars måned.

– Intuitivt er det psykologiske prinsipp som er det «riktige», likevel mener jeg at det medisinske prinsipp er å anbefale, sier Randi Rosenqvist til tidsskriftet. Hun er spesialist i psykiatri og tidligere leder for Den rettsmedisinske kommisjon.

Hun mener at studien hadde gitt mer informasjon dersom den også hadde vurdert de rettspsykiatriske erklæringene.

– Men hva som egentlig foregikk i hodet på gjerningsmannen, vil vi aldri kunne vite eksakt, sier hun.

Referanse:

C A Skeie, K Rasmussen, Vurdering av årsakssammenheng mellom sykdom og kriminell handling hos utilregnelige, Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:327 – 30, doi: 10.4045/tidsskr.13.0904