«Hjemme så lenge som mulig» har i alle år vært det rådende idealet for eldreomsorgen. Men i praksis har kommunene prioritert institusjonsomsorgen, altså sykehjemmene.

Mens hjemmetjenester og omsorgsboliger baserer seg på at hjelpen skal komme dit de eldre bor, er sykehjem en institusjon som de eldre må flytte til for å få hjelp.  

Her skiller Norge seg fra Sverige og Danmark, som allerede i stor grad har erstattet aldershjem og sykehjem med eldreboliger og hjemmetjenester av ulike slag.

Dette kommer fram i en rapport som nylig er utgitt av NOVA med bidrag fra Statistisk sentralbyrå og Sintef.

Tre av fire kroner til sykehjem

Også Norge satser på eldreboliger; her til lands kaller vi det omsorgsboliger. Men ifølge forskerne statser vi altså ikke nok. Hovedproblemet med dagens norske omsorgsboliger er at det fortsatt jobber for få folk der, noe som gjør at de ikke kan erstatte sykehjemmene. 

– For eldre som trenger mye hjelp er noen få timer hjemmesykepleie ikke nok, sier forsker Svein Olav Daatland ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA. 

Han mener også at mangelen på bemanning i omsorgsboliger i Norge, gjør at folk unødig tidlig blir sluset inn i sykehjem. Og sykehjemmene tar fortsatt mesteparten av ressursene, forteller Daatland.

– Når nesten tre av fire kroner i eldreomsorgen går til sykehjemmene, blir det lite igjen til boliger og hjemmetjenester som kunne utsette eller erstatte institusjonsomsorg, sier han.

Skjer over hele verden

Å få færre folk på sykehjem ved å legge mer til rette for hjemmetjeneste og omsorgsboliger er en internasjonal trend. Men dette har blitt et kontroversielt spørsmål i Norge med tilhengere av sykehjem og omsorgsboliger i hver sine leire.

Handlingsplanen for eldreomsorgen la opp til at kommunene skulle satse mer på omsorgsboliger og hjemmetjenester. Likevel står den tradisjonelle institusjonsomsorgen fortsatt sterkt i eldreomsorgen, selv om den blir sett på som uaktuell og upassende for andre grupper.

Omsorgsboligene er mindre kjent, og mange er nok redde for at tilbudet ikke er godt nok – at det blir boliger uten omsorg, mener forskeren. Men i stedet for å styrke dette tilbudet fyller altså mange kommuner på med korte besøk fra hjemmesykepleiere på den ene sida og flere sykehjemsplasser på den andre.

– Dette er neppe en bærekraftig strategi for et aldrende samfunn, sier Daatland.

Få omsorgsboliger i de store byene

Motstanden mot endringer ser ut til å være størst i de store byene.

Her er det middels sykehjemsdekning, men svært få omsorgsboliger og dermed et lite samlet tilbud av omsorgsplasser.

Dette fører trolig til en høy etterspørsel etter sykehjem, i mangel av andre tilbud.

Bedre i mellomstore kommuner

Flertallet av kommunene har noenlunde like mange sykehjem som omsorgsboliger. De minste kommunene har mye av begge deler, fordi de har økonomi til det.

De største kommunene satser fortsatt nokså ensidig på sykehjem, og det er vanskelig å forstå hvorfor, ifølge forskerne bak rapporten.

Det er derimot de mellomstore kommunene med 2000 til 20 000 innbyggere, med knapp økonomi og mange eldre, som har en boligorientert eldreomsorg. De har mange omsorgsboliger, generøse hjemmetjenester og få sykehjemsplasser, men mange plasser for korttidsopphold.

Anslagsvis 10 til 15 prosent av kommunene har en slik profil.

Behov for mer kunnskap

Omsorgsboliger kan erstatte flere alders- og sykehjem, men har bare i få tilfeller god nok bemanning til at de faktisk kan gjøre det. Hjemmetjenestene som skal betjene omsorgsboligene, er ikke blitt flere, men tvert imot færre. De er også i større grad reservert for yngre brukere, kommer det frem i rapporten.

– Det bærekraftige svaret på denne utviklingen er neppe å prioritere sykehjemmene slik vi til nå har gjort, men å styrke de svake leddene i tiltakskjeden, nemlig hjemmetjenestene og omsorgsboligene, sier Svein Olav Daatland

Han understreker at dette får stå som en hypotese snarere enn en endelig konklusjon, fordi forskerne fortsatt mangler god nok informasjon om omsorgsplasser og beboernes ferd gjennom tjenestene.

De fleste får før eller siden behov for pleie eller omsorg, og de fleste vil i kortere eller lengre tid motta omsorgstjenester mot slutten av livet. 

Referanse

Svein Olav Daatland mfl: Boliggjøring av eldreomsorgen? Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 16/2014, ISBN 978-82-7894-529-2