Det første prøverørsbarnet i Norge ble født i 1984. Stadig flere kvinner gjennomgår assistert befruktning. I dag er mer enn tre prosent av alle barn som fødes hvert år, hjulpet til livet på denne måten.

Forskere har for første gang undersøkt kreftrisikoen blant alle norske prøverørsmødre.

Risikoen for å få brystkreft er 20 prosent høyere blant kvinner som hadde født barn etter prøverørsbehandling, enn blant dem som hadde blitt gravide uten medisinsk hjelp. Det viser studien fra Norsk kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus.

Neppe hormonenes skyld

Men skyldtes dette hormonbehandlingen de fikk? Eller kan det hende at det er samme grunn til både vanskene med å unnfange og risikoen for brystkreft?

– I vår studie ser det ut til at det ikke er hormonbehandlingen som gir den økte risikoen, sier forskeren bak studien, lege Marte Reigstad. Det er i tilfelle helt i tråd med funnene i en studie fra 2012, som viste at hormonbehandling ikke øker risikoen for å få kreft, men at det tvert imot ser ut til at det å være ufruktbar øker sykdomsrisikoen.

Ved assistert befrukting (IVF) får kvinnen først hormonbehandling for at flere av eggene kan modnes samtidig, slik at det er mulig å hente ut flere egg fra kvinnen.

Når befruktningen er gjort i et laboratorium, og det befruktede egget er satt inn igjen i kvinnen, får hun ofte behandling med hormonet progesteron, gjennom tabletter, krem eller sprøyte. Det skal hjelpe kroppen med å holde på graviditeten, det vil si å unngå en spontanabort. Ifølge studien fra 2012 kan hormonbehandlingen i seg selv gi en liten økning i risiko for eggstokkreft, men ikke for brystkreft.

I Reigstads studie har hun samlet informasjon om 16 000 kvinner som fødte barn etter prøverørsbehandling i perioden 1984 til 2010, og 800 000 damer som fødte etter naturlig unnfangelse. Her fant hun altså at det var en økt risiko for brystkreft blant damene som hadde fått kunstig befruktning.

Ingen økning når mannen er grunnen

For å finne ut om det var behandlingen i seg selv, eller om det var noe med de ufruktbare kvinnene som kunne være årsaken til den økte risikoen, skilte hun IVF-kvinnene inn i to grupper.

I den ene gruppa plasserte hun de kvinnene som sannsynligvis ikke var ufruktbare selv, men der det sannsynligvis var mannen som var årsak til barnløsheten. I den andre lå problemet med å bli gravid, hos kvinnene.

Det var bare i den siste gruppa at forskerne fant en økning i brystkreftrisiko. Det tolker Reigstad som at det ikke var hormonbehandlingen som var årsaken. Den fikk nemlig begge gruppene kvinner. Med andre ord: Det kan i stedet se ut til at det er en felles årsak som både gjør kvinnene ufruktbare – infertile – og øker risikoen for brystkreft, forklarer hun.

Utelukket «barnefaktoren»

Fra tidligere forskning ser det ut til at kvinner som ikke har barn, har en litt høyere risiko for å få kreft i eggstokk, bryst og livmorslimhinne. Forskerne vet ikke hvorfor, men mener det kan virke som det å være gravid, i seg selv kan beskytte kroppen mot kreft.

I tidligere studier skilled det ikke mellom dem som får barn og dem som ikke får det etter prøverørsbehandlingen.

– Man har derfor ikke kunnet si med sikkerhet om det bare er fravær av den beskyttende effekten av å få barn, som gir økt kreftrisiko blant infertile kvinner. Dette har vi unngått ved å studere kun kvinner som har født barn, sier Reigstad.

Ser ikke på årsaken

Den nye studien går ikke nærmere inn på hva som kan skape brystkreftrisikoen hos kvinnene som har fått barn ved assistert befruktning. Kanskje har de ulike undergruppene av ufruktbare kvinner i denne studien, forskjellig risiko for kreft, tror forskerne.

Det er nemlig flere årsaker til at en kvinne kan ha vanskelig for å bli gravid. For eksempel er det noen kvinner som sjelden eller aldri får eggløsning. Dette er mer vanlig blant overvektige kvinner enn blant normalvektige kvinner.

Overvekt er igjen regnet som en risikofaktor for utvikling av brystkreft.

– Tette eggledere er en annen årsak til infertilitet, men dette er ikke knyttet til overvekt eller brystkreftrisiko på samme måte, sier Reigstad til forskning.no.

Motstridende resultater

Nan Oldereid er overlege ved reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Rikshospitalet i Oslo, og er også medforfatter av den nye studien. Hun jobber direkte med IVF-behandling av norske kvinner og menn.

– Vår studie er en av flere som omhandler risiko for brystkreft hos kvinner som har født etter prøverørsbehandling.  Noen studier, som vår, har funnet en økt risiko, men andre studier har funnet det motsatte – at assistert befruktning kan ha en mulig beskyttende effekt, sier Oldereid. 

Risiko for kreft er ikke automatisk en del av samtalen hun har med pasienten, men i noen tilfeller blir det et tema hun tar opp. 

Pasienter tar opp kreftrisiko

– Alle som skal gjennomgå behandling med assistert befruktning og annen infertilitetsbehandling, har en samtale med gynekolog ved planlegging av behandlingen. Dersom vi vet at en behandlingen gir økt risiko, er det naturlig å ta det opp med pasienten, sier hun til forskning.no. 

– Hvis det enkelte par antas å ha en økt risiko for kreft, tas dette opp i denne samtalen. Det kan blant annet dreie seg om betydningen av arvelige sykdommer og andre risikofaktorer de måtte ha. Siden resultater fra forskjellige studier ikke konkluderer entydig om det foreligger en økt kreftrisiko ved prøverørsbehandling, er det vanskelig å infomere generelt om dette.  

– Derimot tar mange av pasientene opp spørsmålet om kreftrisiko selv, og da oftest knyttet til hormonbehandlingen de skal gjennom. Da er det mer naturlig å snakke om hva ulike studier, inkludert vår egen, viser, sier Oldereid.

Referanse:

M. M. Reigstad, I.K. Larsen, T. Å, Myklebust, T. E. Robsahm, N. B, Oldereid, A. K. Omland, S. Vangen, L. A. Brinton, R. Storeng, Risk of breast cancer following fertility treatment—a registry based cohort study of parous women in Norway. International Journal of Cancer, 1. mars 2015.