Norges to viktigste handelspartnere, EU og USA, forhandler nå om en frihandelsavtale TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Den vil komme til å dekke et gigantisk liberalisert marked og forhandlingene går nå mot slutten.

En slik TTIP-avtale vil ha store konsekvenser for land, næringer og bedrifter i både EU og USA.

Ta for eksempel EU med sitt indre europeiske frihandelsområde og fri flyt av varer, tjenester og kapital. Periferien lider, slik som middelhavslandene, med Hellas i spissen. Og sentrum vinner, slik som Tyskland gjør i EUs indre marked.

I Europa er det en voksende politisk opposisjon mot TTIP. Opposisjonen ser de negative konsekvensene, som også forskningen bekrefter.

Store konsekvenser også i Norge

Vi i Norge må også være oppmerksom. TTIP vil få en enorm økonomisk og distriktspolitisk betydning for EØS-landet Norge. EØS-avtalen vil nemlig knytte Norge til dette gigantiske frihandelsmarkedet. Når TTIP er inngått betyr det nok at EØS-avtalen må reforhandles, og vi får sannsynligvis en ny folkeavstemming i Norge.

Norske næringer og distrikter vil bli rammet noe ulikt. Regjeringen laget forrige år en intern rapport som ser på hvordan en slik avtale vil påvirke norsk næringsliv generelt og fiskeriene spesielt.

I 2014 uttalte næringsminister Mæland dette om TTIP: « For fiskeeksporten kan det slå alvorlig ut. Det er sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli betydelig forverret, siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA».

Ministeren lovet utredninger og tiltak for å heve konkurranseevnen til denne næringen. Tveteråsutvalget var allerede i gang.

Hvordan redde norsk sjømatindustri

Det regjeringsoppnevnte Tveteråsutvalget, oppnevnt i 2013, la fram sin innstilling i desember 2014 om framtidig organisering av norsk sjømatindustri, NOU 2014: 16, ut fra et forventet kommende TTIP. Utvalget utredet derfor hvordan kapitalinvestorer i sjømatindustrien kan øke avkastningen ved overtakelse av en større del av verdiskapningen i fangstleddet for å øke sin konkurranseevne i et internasjonalt marked

Utvalgsleder Tveterås utdyper utvalgets intensjoner klart i Klassekampen 20.12.2014. Han snakker om nødvendigheten av et brudd med den tradisjonelle sjømatpolitikken og dens lokale sysselsettingseffekt. Han hevder at «dagens reguleringsregime har en betydelig fordelingseffekt, til fordel for kystflåten og små kystsamfunn, på en måte som svekker lønnsomheten og verdiskapning i industrileddet. Fisken er en nasjonal ressurs. Det er en nasjonal oppgave å fjerne hindringer som fører til en enorm svekkelse av industriens lønnsomhet».

Sitat viser utvalgets dreining mot bedriftsøkonomisk lønnsomhet i et internasjonalt marked som overordnet mål, i stedet for regional fordeling av økonomisk virksomhet. Målet er avregulering.

Øke produktivitet og konkurranseevne

I Tveteråsutvalgets innstilling gjør de det klart at det dreier seg om tiltak for å øke produktivitet og konkurranseevne for sjømatindustrien internasjonalt, og at slike tiltak ikke kan ta hensyn til lokale kvoterettigheter, lokal foredling, og heller ikke til geografisk fordeling.

TTIP-utfordringen hviler over innstillingen. Ny organisering, større enheter og privatisering av næringen blir anbefalt. Det dreier seg om hensynsløse tiltak for å fremme framtidig produktivitet og konkurranseevne.

Utvalget vet at de bryter tradisjoner i næringen, men de venter også nye konkurransevilkår. De vet at dette vil ha store negative konsekvenser regionalt, spesielt for Vestlandet og Nord Norge. Disse regionene, trenger arbeidsplasser på alle nivå i produksjonskjeden og et beskatningsgrunnlag fra arbeidstakere og landfaste foredlingsbedrifter på land. Dette vil utvalget ta fra dem i konkurranseevnens navn. 

Bare et positivt forslag i innstillingen foreligger, nemlig forslaget om innføring av en grunnrente for bruk av norsk havressursene, innbetalt som en skatt til den norske stat.

Typisk blåblå politikk

Den blåblå regjeringen omfavner naturligvis utvalgets tilnærming. Privatisering av fellesverdier og statlig eierskap er kjernen i deres politikk – og TTIP representer framtiden.

Av hensyn til TTIP går Tveteråsutvalget inn for dette:

1) De går inn for privatisering og større produksjonsenheter i fiskerinæringen på alle nivå, fra fangst/oppdrett, foredling til eksport, for å oppnå målet om økt produktivitet, konkurranseevne og innovasjon.

2) De anbefaler at private fiskeribedrifter/konsern, skal kunne eie fiskekvoter. De sier at når det gjelder rekkefølgen av tiltakene må en liberalisert horisontal organisering og privatisering av flåteleddet skje samtidig med liberalisering av kvoteeierskap for sjømatindustrien. Utvalget mener fiskerne bør utsettes for konkurranse om fiskekvoter fra foredlingsleddet. De begrunner det med at bedriftene har større mulighet til å utvikle konkurransefortrinn, fordi de har kapital, størrelse og innovasjonskraft.

3) Utvalget mener videre at alle bedrifter og kystkommuner bør konkurrere om å skape verdier og arbeidsplasser basert på råstoff fra havet, men denne retten må være basert på like konkurransevilkår.

4) I tråd med dette anbefaler utvalget at leverings- og bearbeidingsplikten i forhold til lokale fiskeforedlingsbedrifter langs kysten avvikles. Leveranse kan like gjerne gå til EU og USA. I følge dette vil lokale bedrifter gå en usikker framtid og tap av arbeidsplasser i møte både i vest og nord.

Fremme likestilling og hindre diskriminering

Utvalgets flertall anbefaler også å avvikle aktivitetsplikten på land for sjømatindustrien. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver.

Betydelige verdier er knyttet til disse pliktene og de ble innført av sosialdemokratiet med sikte på geografisk fordeling og bevaring av bosettingsmønstret. Utvalget anbefaler at avviklingen av pliktsystemene skjer på en juridisk og økonomisk akseptabel måte for de involverte partene. Slik vil de fjerne betydelige kostnader for foredlingsleddet.

Utvalget vil ha bort konkurransevridende plikter knyttet til bevaring av lokalsamfunn i et fritt sjømatindustrielt marked. De forbereder Norges inntog i det store framtidige frihandelsområdet EU – USA (TTIP). Før en reforhandling av EØS-avtalen og suverenitetsavståelse må TTIP bli et debattema i Norge. Ikke minst trengs det mer forskning.