Noen ganger tar det bare av: Forrige ukes blogg hadde altsÃ¥ fÃ¥tt hele 226 kommentarer da jeg satte meg ned for Ã¥ skrive denne. Men det er interessant Ã¥ se hva som skjer i klimadebatten nÃ¥, bÃ¥de her hjemme og ute i verden: Man har definitivt passert det stadiet da det ble debattert om CO2-nivÃ¥et nÃ¥ er høyere enn under andre verdenskrig, om verden er varmere nÃ¥ enn pÃ¥ 1930-tallet, og om det faktisk foregÃ¥r en havnivåøkning og oppvarming av havet. Forskningen har for lengst svart et tydelig “JA” pÃ¥ alle disse spørsmÃ¥lene. 

I stedet dukker ihuga CO2-tilhengere nå ned i havsyklusenes verden for å forklare hvorfor temperaturøkningen i atmosfæren har gått tregt de siste 10-15 årene. Mens CO2-skeptikere skriver lange utredninger om den Nature-artikkelen som sist uke påviste in-situ ved bakkenivå den økte strålingen fra CO2. Og verden går sin gang:

 

Noen nye artikler

Roemmich, Church et al: “Unabated planetary warming and its ocean structure since 2006″ (Nature Climate Change 2015) viser at oppvarmingen av havet har pÃ¥gÃ¥tt gjennom hele perioden 2006 – 2013, med en rate pÃ¥ 0,4 – 0,6 W/m2. Mens temperaturen i havoverflaten og de øvre 100 meter hopper og spretter i takt med ENSO, sÃ¥ foregÃ¥r det ting lengre ned som bare peker i retning oppvarming, globalt sett. Men det skal sies at denne oppvarmingen slett ikke er jevnt fordelt over verdenshavene. SÃ¥ her er det bare Ã¥ se fram til mange tiÃ¥r med mÃ¥linger for Ã¥ sortere ut detaljene. 

Steinmann, Mann & Miller: Atlantic and Pacific multidecadal oscillations and Northern Hemisphere temperatures (Science, 2015) har hovedfokus på havsyklusene AMO og PDO, som sammen skal ha bidratt til rask oppvarming (ved overflaten) i perioden fra 1920 til 1940, og som skal ha holdt igjen global temperatur det siste tiåret.   

Roy Spencer gikk også på banen igjen nylig, for å minne om sine nyeste publikasjoner. Der argumenteres for en betydelig lavere klimafølsomhet enn hva som ble brukt i de klimamodellene som ble kjørt for IPCC5. Men jeg syns Spencer går for langt i å formidle usikkerhet når han sier at vi ikke engang vet om kloden vil bli varmere eller kaldere:

“I wouldn’t even rule out future cooling. But for now, I sure wouldn’t bet on it.  At this point, no one really knows.” 

Konklusjonen her pÃ¥ min blogg blir at oppvarmingen av kloden fortsatt pÃ¥gÃ¥r, for mÃ¥lingene av havnivÃ¥ og hav-varme gir klart bevis for det. Global temperatur vil dermed fortsette Ã¥ sette nye varmerekorder i El Ninjo-Ã¥r. Men samtidig: Oppvarmingsraten pÃ¥ “bare” ca 0,5 W/m2, kombinert med treg temperaturøkning ved overflaten, gir nødvendigvis ganske lave løpende estimater for klimafølsomheten nÃ¥. Men ikke glem at usikkerhetsintervallet for klimafølsomheten fortsatt er betydelig. 

 

Sjøisen

Et interessant spørsmÃ¥l for de neste tiÃ¥rene, er hva som vil skje med sjøisdekket i Polhavet nÃ¥ som AMO-syklusen er pÃ¥ vei nedover. Norske forskere stÃ¥r bokstavelig talt midt oppe i denne problemstillingen – for forskningsskipet “Lance” driver denne vinteren rundt oppe i isen nord for Svalbard med massevis av mÃ¥leutstyr ombord:

  

 

Og ellers?

Det ble mye snakk om mÃ¥lingene fra CERES-instrumentene pÃ¥ amerikanske jordobservasjonssatellitter sist uke. Men vi mÃ¥ ikke glemme at det ogsÃ¥ er en annen Ceres som nÃ¥ er i fokus, nemlig dvergplaneten. NASAs romsonde Dawn kommer stadig nærmere, og vil neste helg gÃ¥ inn i bane rundt Ceres. Og derette vil det komme vitenskapelige publiksjoner som forklarer i detalj hva i all verden de “hvite flekkene” pÃ¥ denne dvergplaneten er for noe. Dette bildet ble tatt pÃ¥ ca 46 000 km avstand, omtrent samme avstand som de geostasjonære værsatellittene har fra Jorda:

Â

God helg.