Mange tenker på Norge som et fjelland. Men i fjellkommunene bor det stadig mindre folk. Bortsett fra når hyttefolket stikker innom.

Kystbosetting og tiltak for å få mennesker til å bli i Nord-Norge har stått høyt på den politiske dagsorden. Men i et av verdens fremste fjelland er mindre blitt gjort for å få folk til å bo i fjellkommuner.

Nå er mye av fjellandskapet blitt fredet. Det har ikke gjort mulighetene bedre for dem som vil bo der.

Miljøpolitikk koster

I norske fjellkommuner er det en klar interessemotsetning mellom miljøpolitikk og kommunenes egne interesser, konkluderer et forskningsprosjekt ved Østlandsforskning på Lillehammer.

Iallfall noe av forklaringen på avfolkingen av fjellbygdene kan ligge her.

– Det handler ikke minst om uenighet rundt hvordan ulike aktiviteter påvirker naturen. Vi fant mye frustrasjon knyttet til dette, forteller Kjell Overvåg.

Han har stått i spissen for forskningsprosjektet som pågikk fra 2011 til 2014. Forskerne har sett på norske fjellkommuner og livet der, og de har satt forstørrelsesglasset på de seks kommunene Tinn og Vinje (Hardangervidda), Lom og Skjåk (Jotunheimen/Breheimen/Reinheimen), Lierne i Nord-Trøndelag og Nordreisa i Troms.

Villrein-utfordringen

Hele 89 norske kommuner har mer enn 50 prosent av arealet sitt i fjellet. Disse kommunene kan dermed kalles fjellkommuner.

Det bor stadig flere mennesker i Norge, men i mange av de tradisjonsrike fjellkommunene synker folketallet år for år.

• Les også: Jakter på den gode følelsen

Forskerne peker blant annet på utfordringen fra villreinen: Om et fjellområde har villrein eller ikke, har nemlig stor betydning for i hvilken grad området kan utnyttes til andre typer aktiviteter for lokal utvikling.

– Både beskyttelse av villreinen og norsk rovdyrpolitikk ellers kan det være mye godt å si om, men denne vernepolitikken skaper store utfordringer for flere fjellkommuner, forteller Overvåg.

Pris for beskyttelse

Dette er kommuner hvor utviklingen lenge har gått i retning av færre arbeidsplasser og fraflytting.

Villreinen er godt beskyttet. Nå planlegges det enda flere tiltak for å beskytte den.

– Men vi må ikke være blinde for at dette også har en pris. Den er det i første rekke innbyggerne i fjellkommunene som betaler, sier Overvåg.

Samtidig er ikke dette noen endimensjonal konflikt, understreker han. Mange lokalfolk i fjellkommunene er også opptatt av å bevare villreinen.

Savner en fjellpolitikk

Folk i fjellkommunene opplever at handlingsrommet deres blir stadig mer begrenset av norsk miljøpolitikk.

De savner en norsk fjellpolitikk.

Forskerne ved Østlandsforskning foreslår at vi får en tydeligere nasjonal politikk på hva vi ønsker å bruke fjellområdene til. Nå snakkes det mest i store ord – om vern, på den ene siden, og om å ta vare på distriktene, på den andre siden.

– Det er mye dobbeltkommunikasjon. Folk i fjellkommunene savner at politiske ambisjoner om vern og bruk blir til praktisk politikk, forteller forskeren.

Forskerne i dette forskningsprosjektet kommer med et konkret råd: De ulike delene av fjellområdene, både de verna og de som ikke er verna, bør bli forvaltet av ett enkelt organ, for eksempel kommunene. Slik kan det bli mindre sektorisert fjellpolitikk.

Konflikter i fjellet

Distriktspolitikk har lenge vært viktig i Norge, men lite av denne politikken har altså vært innrettet mot fjellkommunene.

Norske samfunnsforskere har også vært lite opptatt av fjellpolitikk – vesentlig mindre enn kolleger i andre europeiske fjelland.

Forskerne kritiserer også statsforvaltningen: Den er i for stor grad opptatt av å tolke juss og regelverk. Tilsvarende lite blir gjort for å finne løsninger på konflikter som oppstår mellom miljøhensyn og utviklingsbehov i fjellkommunene.

Konfliktnivået i fjellet er minst like høyt nå som det har vært før, rapporterer forskerne.

Mislykket reiselivssatsing

– I fjellkommunene ser ikke rådmenn og ordførere mange utviklingsmuligheter framover. Mulighetene de ser, er knyttet til nettopp fjellet, forteller Overvåg.

I flere år har mye handlet om fritid og reiselivssatsing. Nasjonalparkene som nytt reiselivsprodukt er mye i vinden akkurat nå.

– På nasjonalt hold som hos Innovasjon Norge, og også blant rådmenn og ordførere i fjellkommunene, er det mye snakk om utvikling av reiselivet i fjellet. Det som kalles naturbasert turisme, skaper store forventninger.

– Mange ordførere og rådmenn har merket seg medieoppslag om forskning som konkluderer med at fjellturisme kan skape gode inntekter, sier Overvåg.

Flere steder i fjellet viser imidlertid erfaringene til nå at det er veldig lite penger i dette.

Unntakene som har vist seg vellykkede, finnes selvfølgelig. Men da handler det først og fremst om reiselivssatsinger basert på inntekter fra hyttefolket.

Hytter gir inntekter og arbeid

Hyttefolket er altså de som i første rekke bruker reiselivsproduktene i fjellkommunene.

Hvem det er som har skapt for store forventninger hos fjellkommunene om andre inntekter fra fjellturisme, mener Overvåg er uklart.

For når forskerne i dette prosjektet snakker med rådmenn og ordførere i fjellkommunene, forteller de at dette er noe de har fått med seg gjennom media. Reiselivsforskning har skapt håp og forventninger hos rådmenn og ordførere – når denne forskningen er blitt formidlet av medier.

• Les også: Bruker mer tid på hytta

Det som er klart, er at disse forventningene ofte ikke innfris.

Reiselivssatsinger er gjerne verken blitt til store inntekter eller varige arbeidsplasser i fjellbygdene. Unntaket er flere stillinger knyttet til forvaltning av verneområder og noen jobber innenfor informasjonsarbeid.

– Jeg mener at dette rett og slett har ført til feil ressursbruk i noen kommuner, sier Overvåg.

Mer realisme

– Om noen vil utvinne mineraler i fjellet, så gjør de alltid først nøye vurderinger av om det virkelig er noe å satse på. Om det er mulig å tjene penger. Når det gjelder naturbasert turisme i fjellet har man, basert på generelle trender, enkelt slått fast at det er et potensial for å tjene penger.

Flere mislykkede satsinger har nå gjort folk i norske fjellkommuner enda mer frustrerte over utviklingen. Det kommer fram i samtaler og intervjuer med lokalpolitikere og næringsdrivende i fjellkommunene. Flere av de siste har vært erfarne reiselivsfolk.

– Vi vil ikke bare være negative. Norge har muligheter for å utvikle fjellturisme, men det er klart behov for mer realisme i satsingene som gjøres, sier Overvåg.

Lierne, Vinje og Lom

Tre av de seks kommunene forskerne i dette prosjektet har sett nærmere på, gir oss et lite innblikk i de ulike utfordringene Norges 89 fjellkommuner står overfor.

Lierne kommune i Nord-Trøndelag er sterkt berørt av norsk rovdyrpolitikk. Sauebrukene i Lierne er stort sett nedlagt, og det er svært få bønder igjen i kommunen. Når landbruket forsvinner, så forsvinner også mye av grunnlaget for småskala reiseliv, konstaterer forskerne. I Lierne fant de påfallende liten interesse for å sette i gang med noe nytt.

Vinje i Telemark er en kommune i hytteavstand fra byene på Østlandet. Her har den omfattende hytteutbyggingen betydd svært mye for kommunens økonomi og sysselsetting. Samtidig skaper nærheten til Hardangervidda og villreinstammen der klare begrensninger for kommunen.

Lom i Oppland byr på et tredje eksempel blant fjellkommunene. I Jotunheimen er det ikke noen stor villreinstamme, og fjellet skaper få konflikter. Her finnes det en solid reiselivsnæring med lange historiske tradisjoner. Reiselivet i Lom går godt i hop med vern av fjellet.