Øye over åkeren

Krzysztof Kusnierek er smånervøs før helikopteret skal opp denne varme seinsommerdagen på Toten.

Riktignok er det vindstille, men den elektriske fuglen med fire rotorer er et kostbart leketøy.

Og han er ikke her ute på jordet for å leke seg. Kameraet han monterer, skal ta bilder av ugras i forsøksåkeren på Apelsvoll.

Presisjonssprøyting

– På tresketidspunktet, når åkeren står gul og fin, er det ofte lett å se ugraset som grønne klynger, forteller Audun Korsæth fra Bioforsk.

- Med kamera går det an å finne ut hvor ugrasrosene er. Da er det lett å komme tilbake når tidspunktet er best for å ta knekken på ugraset, og presisjonssprøyte, fortsetter han.

Med slik presisjonssprøyting kan bonden spare både seg selv og miljøet for sprøytemiddel.

Forskningsverktøy

Robothelikopteret kan programmeres til å filme store arealer systematisk.  Men Korsæth ser ikke for seg at gårdbrukeren skal bli helikopteroperatør.

– Helikopteret er et forskningsverktøy. I praksis tenker vi oss at kameraet kan monteres på skurtreskeren for å kartlegge ugras, sier han.

Helikopteret kan brukes til mer enn å ta vanlige bilder. Infrarøde kameraer og andre sensorer blir også bruktfor å kartlegge avlinger på flere måter.

Multisens

Disse målingene inngår i et prosjekt som heter Multisens. Det ledes av Korsæth fra Bioforsk,  i samarbeid med blant andre Universitetet for miljø- og biovitenskap, Sintef, flere utenlandske universiteter og private partnere.

– Idéen er å kombinere mange forskjellige sensorer på en smart måte, slik at vi får mer informasjon enn vi ville fått med hver metode for seg, forklarer Korsæth.

Nettopp denne samordninga av nye teknologier er nyttig, mener han.

Nyvinning

– I det virkelige livet ute på jordet, er ikke planten bare utsatt for stress fordi den får for lite nitrogen, eller på grunn av et sykdomsangrep, eller ugras.

– Det er kombinasjonen av disse faktorene som er den store utfordringa, sier Korsæth.

– Hvordan skal vi skille ut de forskjellige effektene? Hvordan skal vi kunne motvirke spesielt den stressfaktoren som er viktigst der og da?

– Denne metodikken er en viktig nyvinning. Det er ingen, i alle fall veldig få, som har tatt tak i problemene på denne måten, sier Korsæth.

Agronomi og teknologi

 

Krzystof Kusnierek styrer helikopteret inn for landing. Ut av buken kan han hente enda flere gigabyte med bilder og video.

De skal etterbehandles med programvare for kartlegging av åkeren.

– Vi får mange fine bilder og andre data. Utfordringen er å få omsatt data til noen fornuftige beslutninger for jordbruket.

– Det er der prosjekt Multisens kommer inn. Nettopp det å jobbe i skjæringspunktet mellom agronomi og teknologi er faktisk utrolig spennende, avslutter Korsæth.

Lenker:

Prosjekt Multisens – Bioforsk

Leave a Reply

Your email address will not be published.