Har du en idé til et eksperiment som kan gjøres ved hjelp av en bitteliten satellitt ute ved en asteroide, vil ESA gjerne høre forslaget.

Både ESA og NASA holder øye med asteroider som har baner nær jorda. Men hva gjør vi den dagen en asteroide kommer på kollisjonskurs?

En av løsningene er å sende ut en romsonde som kan dytte asteroiden litt ut av bane. Men for å gjøre det må vi vite at metoden virker.

Det er en av grunnene til at NASA og ESAs samarbeidsprosjekt Asteroid Impact & Deflection Assessment, eller AIDA, skal til asteroiden Didymos i 2020.

AIM og DART

Didymos er et dobbeltsystem i miniatyr, på det nærmeste rundt 11 millioner kilometer fra jorda. Det består av en asteroide som er på 800 meter og en som er kun 170 meter lang og går i bane rundt den store asteroiden.

På samme måte som Didymos har AIDA to hoveddeler.

ESAs romsonde Asteroid Impact Mission, eller AIM, skal undersøke den lille asteroiden og lande en sonde på overflaten. Det blir første gang ESA lander på et lite himmellegeme etter at Rosettas Philae landet på kometen 67P i november 2014.

AIDAs andre romsonde er amerikanske Double Asteroid Redirection Test, eller DART. Denne sonden skal smelle inn i den lille asteroiden, mens europeiske AIM måler om det fører til endringer i asteroidens bane.

Bredbånd for fremtidens romforskning

I tillegg skal AIDA også teste ny teknologi og prosedyrer for fremtidens romferder. Det inkluderer toveis optisk kommunikasjon med høy båndbredde der data fra romsondene blir sendt tilbake til ESAs bakkestasjon på Tenerife ved hjelp av laser.

Også ny kommunikasjonsteknologi for utveksling av informasjon mellom ulike romsonder, og mellom banesonder og landingssonder, skal testes.

- Slik teknologi vil bli viktig for romsonder som sendes langt ut i rommet, som for eksempel romteleskoper som skal til Lagrange-punktet, som skal lande på og sende hjem prøver fra Phobos eller Mars, samt for bemannete ferder utenfor jordas bane, sier Ian Carnelli, ESAs prosjektleder for AIM.

Skal ha med CubeSatellitter

I nyttelasten til AIM er det også plass til en håndfull CubeSatellitter, det vil si satellitter som måler mindre enn 10 centimeter i hver dimensjon. Slik nanosatellitter er en enkel og rimelig måte for studenter, forskningsinstitusjoner og bedrifter å få forsøk ut i rommet på.

Flere CubeSatellitter har blitt satt ut i bane fra den internasjonale romstasjonen eller ved hjelp av ESAs nye bærerakett for små nyttelaster, Vega.

Nå kan forskere og bedrifter som har ideer til forsøk ved hjelp av CubeSatellitter ved Didymos-asteroidene sende forslag til ESA.

- Vi ønsker oss CubeSat-forsøk som utvider eller utfyller forsøkene som AIM og landingssonden skal gjøre, eller som tester kommunikasjonen mellom romsondene AIM og DART, sier Carnelli.

CubeSatellitter kan også operere sammen to eller tre, noe som kan øke nytten betraktelig.

- AIM har plass til i alt seks CubeSatellitter, men kanskje vil to enheter bestående av tre nanosatellitter være bedre rent forskningsmessig sett, sier Carnelli.

Hvordan sende inn forslag

Forskningsgrupper og bedrifter fra alle ESAs medlemsland (som inkludere Norge) kan sende inn forslag til eksperimenter og CubeSatellitter gjennom SysNova.

Forslagene som blir tatt ut vil deretter sende inn en detaljert beskrivelse av prosjektet sitt og hvordan de skal løse de tekniske utfordringene det er å opererer en satellitt nær en asteroide.

De som går videre til neste runde vil få støtte av ESA og bli med på en siste uttaksrunde ved ESTEC, ESAs tekniske senter i Nederland. Prosjektene som da blir valgt ut vil få hjelp av ESAs eksperter til den endelige utformingen.

Studenter ved blant annet NTNU bygger CubeSatellitt i Norge.