Blant artene som nå ikke regnes som utdødd er sandjegervepsen, Methocha articulata. 

Denne uken ble de foreløpige resultatene for Rødlista 2015 offentliggjort. Her viser det seg at vepsearten sandjegerveps har endret kategori fra regionalt utdødd i 2010 til sterkt truet i 2015. 

Det foreligger noen ytterst få gamle funn som alle er mer enn 150 år gamle, men altså to nye funn fra Sessvollmoen og Kongsberg. 

– Siden forrige rødlistevurdering av arter i 2010, har det foregått et betydelig løft i kunnskapsgrunnlaget om artene. Dette gir bedre og mer presise resultater for mange arter, sier Snorre Henriksen, prosjektleder for Rødlista 2015.

Han påpeker at det har vært et stort og betydningsfullt engasjement fra både profesjonelle og amatører, noe som gjenspeiles i innrapportering av funn. 

Nye arter blir vurdert

Hovedfokuset har vært å revidere de drøyt 21 000 artene som ble vurdert i 2010.

Stor kartleggingsaktivitet har imidlertid ført til at noen flere arter også er vurdert denne gang. Ett eksempel er edderkoppartene.

• Les også: Klimaendringer truer humlene

– I Rødlista 2010 ble 556 edderkopparter rødlistevurdert, men nå er tallet steget til 597. Dette skyldes et stort engasjement gjennom Norsk araknologisk nettverk og Edderkoppkrokens forum. De har også bidratt til betydelig større kunnskap om både utbredelse og levesett, sier Sandra Åström, leder for ekspertkomiteen for edderkopper.

Artene er vurdert til én av seks kategorier, rangert etter hvor høy risiko det er for at de skal dø ut. Dette er kategoriene:

• Regionalt utdødd (RE)
• Kritisk truet (CR)
• Sterkt truet (EN)
• Sårbar (VU)
• Nær truet (NT)
• Datamangel (DD)

To grunner til at arter gjenoppstår

Snorre Henriksen forteller at det er to grunner til at en art gjenoppstår.

– Den vanligste forklaringen er at arten har vært her hele tiden, men ikke blitt funnet på mange år til tross for omfattende undersøkelser. Det hender også at arter forsvinner fra Norge, men re-etablerer seg ved at de innvandrer fra våre naboland, sier han.

Artsprosjektet har bidratt til funn av 1165 nye arter for Norge, og til økt kompetanse om mange dårlig kjente arter.

• Les også: Hvorfor dør humlene?

Selv om nye kartleggingsprosjekter og ulike overvåkingsprogrammer har bidratt betydelig i kunnskapsgrunnlaget for Rødlista 2015, er det fortsatt betydelige kunnskapshull knyttet til enkelte artsgrupper.

– Artsprosjektet vil i årene som kommer bidra til å styrke kunnskapen ytterligere, sier Henriksen.

I 2015 bringer artsprosjektet forskerne enda et steg videre med ni nye kartleggingsprosjekter. Da rettes fokuset mot artsgrupper forskerne har lite kunnskap om, for eksempel arter innen slekten rødsporesopper (Entoloma). Denne slekten er representert med 176 kjente arter i Norge, men 100 av dem er ikke rødlistevurdert på grunn av manglende kunnskap.