Vi både bruker og produserer plast mer enn noensinne. 

Og selv om plastprodukter kan være med på å bedre livskvaliteten til mennesker over hele verden, er rundt 50 prosent av plastproduktene engangsprodukter – som dermed fører til en betydelig mengde avfall. 

Plast fra pol til pol

– I løpet av det siste tiåret har det vært en erkjennelse av mikroplast – plastbiter under fem millimeter – forurenser mye av det marine miljøet, sier stipendiat Inger Lise Nerland ved Norsk institutt for vannforskning (Niva).

Plastbitene forurenser havområdene fra pol til pol. De finnes i åpent hav, på strender, på de mest avsidesliggende øyer og i dyphavet.

Selv om andelen prøver som inneholder mikroplast varierer sterkt, har de fleste studier funnet mikroplast i godt over halvparten av prøvene. Det aller meste av søppelet på strender og i avsetninger på havbunnen er plast, og dette ser ut til å være et oppsamlingssted for mikroplast.

Dobbel belastning

I tillegg til søppelet på strendene kommer miljøgiftene som ikke kan registreres med det blotte øyet. Også disse utgjør en stor fare.

– Plast inneholder stoffer som tilsettes for å forbedre de ønskelige egenskaper av plastproduktet. Mange av disse tilsetningsstoffene er uønskede i naturen og kan lekke ut av plasten, påpeker Nerland.

I tillegg kan mikroplastpartiklene absorbere allerede tilstedeværende og langsomt nedbrytbare organiske miljøgifter som finnes i naturen fra før.

Kort sagt innebærer dette at mikroplast trekker til seg miljøgifter. Dyr spiser eller får i seg mikroplast, og dermed utsettes de ikke bare for mikroplastpartiklene, men også for miljøgiftene som partiklene fører med seg.

Laboratorieforsøk med mikroplast alene og med plast i kombinasjon med miljøgifter viser at dette kan ha negative effekter for organismer i havet. Også organismer som er kommersielt viktige.

Negativ påvirkning

– Så vidt vi vet er det ingen rapporter som dokumenterer direkte effekter av mikroplastinntak på ville organismer, sier Nerland. 

Men i laboratoriet har forskerne sett at mikroplast på marine organismer blant annet reduserer inntak av føde og øker opptak av visse forurensende stoffer, for eksempel polyklorinertebifenyler.

– Laboratorie-eksponering for mikroplast viser negative påvirkninger som for eksempel at marine ormer vokser mindre og at fisk opplever endringer i genreguleringen, forklarer Nerland.

Følger havstrømmen

Studier globalt har identifisert store områder med høye konsentrasjoner av plastbiter som følger de store havstrømmene.

Høye konsentrasjoner av mikroplast er funnet i fem oseaniske såkalte gyrer – det vil si Nord-Atlanteren, Sør-Atlanteren, Det sørindiske hav, Nord-Stillehavet og Sør-Stillehavet. I tillegg mistenker forskerne et hittil urapportert område i Barentshavet.

Den store variasjonen i tettheten av mikroplast i miljøet og store avstander gjør det vanskelig å trekke ut lokale overvåkingsdata til større områder.

– Det er derfor viktig å overvåke belastningen av mikroplast i det marine miljø på lang sikt, men slike data er mangelvare, sier Nerland.

Plast i havhest

Også i norske miljøer mangler det data på konsentrasjonen av mikroplast, og det er et behov for å vurdere omfanget av mikroplastforurensning langs kysten av Norge og Svalbard.

Ifølge forskerne virker nivåene av menneskeskapte partikler i Skagerrak lavere enn de som finnes i Østersjøen, men disse dataene er ikke omfattende nok til å konkludere.

– Det som er klart, er at sjøfuglen havhest spiser plast. Nyere funn tyder på at 95 prosent av havhestene som lever i Nordsjø-området har plast i magen, sier Nerland.

Langs norskekysten og spesielt i Skagerrak er det funnet nivåer over 0,1 gram plast i magen hos halvparten av havhestene som ble undersøkt.

Referanse:

Inger Lise Nerland mfl: Mikroplast i det marine miljøet. Rapport: Miljødirektoratet 2015.