Er det mulig også å måle lykke ut fra språket? 

Forskere fra University of Vermont i USA har forsøkt. De konkluderer med at språk generelt har flest positive ord og dermed en naturlig tendens til å være «lykkelige». 

Flere positive ord

– Vi så på ti forskjellige språk. På alle de måtene folk uttrykte seg på, brukte de flere positive enn negative ord, sier lederen av studien, professor Peter Dodds, i en pressemelding. 

Det er imidlertid ikke alle som er enige i konklusjonen. 

– Man kan ikke si at språk har en tendens til å være mer lykkelige bare fordi det er flere positive ord, sier Anna Vibeke Lindø, førsteamanuensis ved Syddansk Universitet. Hun innrømmer imidlertid at forskernes datagrunnlag og matematiske metoder er «imponerende». 

Den amerikanske forskergruppen analyserte tusenvis av ord i noen av verdens mest utbredte språk. 

100 000 000 000 Twitter-ord

Forskerne tok utgangspunkt i en påstand fremsatt allerede i 1969: Det finnes en universell tendens å bruke positive ord. De ville undersøke dette ved hjelp av «big data».

Først valgte de ut ti av de mest brukte språkene i verden: engelsk, brasiliansk portugisisk, kinesisk, spansk, fransk, tysk, arabisk, indonesisk, russisk og koreansk. 

Deretter undersøkte de forskjellige uttrykksformer i språkene: Twitter, bøker, musikktekster, filmtekster og så videre. De samlet blant annet inn over 100 milliarder ord fra Twitter. 

De 10 000 vanligste ordene ble valgt ut, og folk med språket som morsmål ble satt til å bedømme og rangere ordene fra svært positive til svært negative. Til sammen ble det gjort fem millioner vurderinger, og de fleste var positive. 

– Tatt ut av sammenhengen

Anna Vibeke Lindø er imidlertid ikke helt fornøyd. 

– Jeg er ikke enig i at man ut fra denne metoden kan konkludere med at språk generelt heller mot lykke. Problemet er at konteksten mangler, sier Lindø. 

– De behandler språket som et enkelt instrument som kan behandles med en matematisk metode. Språket er mye mer komplekst enn som så, sier Lindø. 

Må ut i virkeligheten 

Lindø mener forskerne må koble resultatene med verden omkring dem. 

– Det er et imponerende stykke arbeid de har utført. Problemet er at de peker ut ord i et laboratorium. Det blir noe helt annet i virkeligheten, sier Lindø. 

Peter Dodds og kollegaene hans mener derimot at resultatene er tydelige. 

– Studien bidrar til debatten om menneskets evolusjon. Vår sosiale natur ser ut til å være innebygget i språket vårt, sier forskerne.

Referanse:

Peter Sheridan Dodds mfl.: Human language reveals a universal positivity bias, Proceedings of the National Acadamy of Sciences (PNAS), DOI: 10.1073/pnas.1411678112

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.