Den daglige bruken har økt betydelig i USA de siste ti årene. Godt voksne kvinner som ikke er hvite og tjener lite, er mest skeptiske til rusmiddelet.

Det er faktisk dobbelt så mange amerikanske kvinner som menn som ser på bruk av cannabis som risikabelt. Kvinner over 50 frykter stoffet aller mest, viser en ny studie.

Også ungdom i Norge endrer holdning

De som er minst skeptiske, er mellom 12 og 25 år. De mest liberale har oftere videregående skole eller høyere utdanning og kommer oftere fra familier med god økonomi.

Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket. Han vil snart publisere en studie som viser at holdningene til cannabis er i ferd med å endre seg blant unge med utdanning, også i Norge.

Nordmenn har tradisjonelt hatt langt mer restriktive holdninger til cannabis enn amerikanerne.

Mens cannabis er en vanlig del av det amerikanske ordskiftet og ofte blir framstilt positivt i filmer og bøker, er stoffet mer knyttet til utenforskap og subkulturer i Norge.

Første studien som beskriver endring

Den amerikanske studien er den første som beskriver endringen i holdningen til cannabis i USA over tid. Forskerne har spurt rundt 615 000 mennesker hva de mener om stoffet.

Undersøkelsen viser at holdningen har endret seg betydelig i perioden 2002 til 2012.

I 2002 mente 51 prosent av de spurte at det var forbundet med stor risiko å bruke cannabis regelmessig. I 2012 hadde andelen sunket til 40 prosent. «Regelmessig bruk» ble definert som én eller to ganger i uken.

Mer legalisering i USA de siste årene

Fra 2008 er det stadig flere amerikanske delstater som har legalisert cannabis til medisinsk bruk. I dag er det 23 delstater som tillater hasj og marihuana til slikt bruk. Tre delstater har avkriminalisert stoffet helt.

Cannabis kan blant annet brukes mot kvalme hos pasienter som får cellegiftbehandling. Mange pasienter med alvorlige psykiske lidelser tyr også til rusmidlet for å dempe symptomer.

Forskerne mener at mer liberale holdninger kan henger sammen med liberaliseringen.

En studie fra Australia viser at en liberalisering av cannabis har ført til at unge prøver cannabis tidligere. Anne Line Bretteville-Jensen ved Statens institutt for rusmiddelforskning sa i en kommenter til forskning.no i 2014 at hun mener det samme vil skje i Norge om vi avkriminaliserer bruken. 

– Ikke overraskende

Rusforsker Willy Pedersen er ikke overrasket over funnene i den amerikanske undersøkelsen. 

– Vi har sett over en tid at det er en jevnt økende tilslutning til legalisering av cannabis i USA. Ikke bare til medisinsk bruk, men også til rekreerende bruk.

Pedersen tror dette er første skritt på veien mot en legalisering av stoffet i USA.

– Folk gjør stadig flere erfaringer med cannabis, og stoffet løftes mye mer inn i den amerikanske samfunnsdebatten. I dag karakteriseres cannabis i liten grad som narkotika i USA.

Ikke så farlig

Og den unge, velutdannede befolkningen er i stor grad i samsvar med forskningen, mener Pedersen.

– Cannabis er langt ned på listen over de farlige rusmidlene. Det er enighet blant de fleste forskere om at stoffet relativt sett ikke har så store skadevirkninger, mener Pedersen.

En oppsummering av forskning på helseskadelige konsekvenser av cannabisbruk fra 2014, viser at avhengighet, lærevansker og psykiske lidelser er blant de negative effektene av å bruke cannabis. I følge denne studien øker cannabisbruk blant annet risikoen for alvorlige ulykker og psykiske lidelser som schizofreni.

– Unge har et mer realistisk bilde av stoffet

Gjennomgående har den norske befolkningen oppfattet illegale stoffer som mye mer farlig enn legale stoffer. Stoffer som er underlagt reseptplikt, ligger et sted midt på treet.

– Den velutdannede, hvite delen av befolkningen med relativt høy inntekt går foran når det gjelder holdninger til cannabis, ifølge Pedersen. – De har et mer realistisk bilde av skadevirkningene enn resten av befolkningen. 

Referanse: 

Lauren R. Paced mfl: Perceived risk of regular cannabis use in the United States from 2002 to 2012: Differences by sex, age, and race/ethnicity, Drug and Alcohol Dependence, februar 2015, Sammendrag