Nordmenn er blitt flinkere til å stumpe røyken, og resultatet begynner nå å vise seg i kreftstatistikken. Spesielt i de store byene går antall nye tilfeller av lungekreft ned.

– Vi kan være vitne til et tidsskille. Helt siden 1990-årene har det samlede tallet på lungekrefttilfeller blant kvinner og menn steget, år for år. Men i 2013 var tallet lavere enn året før. Dette er svært gledelig, og vi regner med at nedgangen i raten for menn vil fortsette, sier forsker Tom K. Grimsrud i Kreftregisteret.

Aller størst har nedgangen vært i Oslo. Byen har gått fra å være verst i klassen til å bli et av fylkene med lavest forekomst. Også Bergen, Trondheim og Tromsø har hatt en positiv utvikling. I Finnmark er antallet derimot økende.

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røykevanene i ulike deler av landet sammenfaller med forekomsten av lungekreft.

Kvinner henger etter

Forskerne er fortsatt bekymret for utbredelsen av lungekreft hos kvinner og de høye tallene i nord og i sør.

– Lungekreftraten for kvinner har økt foruroligende gjennom flere år, særlig i alderen 65 og oppover, selv om det er noen tegn til avflating gjennom siste femårsperiode, sier Grimsrud.

I tillegg er forekomsten blant menn fortsatt svært høy i Finnmark og til dels i Agder-fylkene og i Vestfold.

Mer hudkreft i sør

I tillegg til den årlige statistikken over krefttilfeller i Norge, har Kreftregisteret denne gangen laget en delrapport om forskjeller i de ulike landsdelene.

Den viser at de sørligste fylkene har to til tre ganger så høy forekomst av hudkreft som fylkene i nord.

De siste fem årene har økningen vært ekstra sterk i Agder-fylkene, Buskerud og Telemark for begge kjønn. I tillegg gikk kurven opp for kvinner i Rogaland og menn i Vestfold.

I den andre enden av skalaen ligger menn i Finnmark, Troms, Nordland og Hedmark. Det er også lavere forekomst for både menn og kvinner i Oppland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Den generelle trenden hvor hudkreft er mer utbredt i sør, strekker seg tilbake til målingene begynte på 1950-tallet. Årsaken er at folk i sør er mer utsatt for skadelig soling enn folk i nord.

Ulik testing for prostatakreft

Forskerne har også funnet en del variasjon i forekomsten av prostatakreft, men det kan ha sammenheng med ulik praksis for bruk av testmetoden PSA for å påvise sykdommen.

Finnmark hadde den laveste forekomsten av prostatakreft, men samtidig den laveste bruken av denne testmetoden.

Forskerne har studert hvordan en del faktorer slår ut – som røykevaner, alkoholbruk, kosthold, fysisk aktivitet og genetikk – men har ikke funnet noen klare risikoområder.

– Det kan godt tenkes at risikoen for prostatakreft er en sum av eksponeringen fra flere risikofaktorer, heter det i rapporten.

Røyking er enda farligere enn hittil antatt – les på forskning.no tirsdag morgen hvor stor andel av røykerne som kommer til å dø av røykingen.