Mennesker med narsissistisk forstyrrelse er ikke bare selvopptatte. De er også selvbeundrende og selvnytende. I motsetning til de selvsikre, som synes de er like bra som andre, mener narsissistene at de er bedre enn andre, selv når hint fra omgivelsene slett ikke peker i den retningen.

Narsissistene fantaserer om personlig suksess og mener at de fortjener spesialbehandling.

Men når de føler seg ydmyket, kan de blir svært aggressive og til og med voldelige. I tillegg til slike sosiale problemer, er narsissisme også knyttet til angst, depresjon og avhengighetslidelser.

I de siste tiåra har nivået av narsissisme blant unge i Vesten økt, skriver Eddie Brummelman og kollegaene hans i ukas utgave av forskningstidsskriftet PNAS.

Men hvorfor skjer det?

Arvelig?

Vi har ikke visst så mye om hvorfor noen blir narsissistiske, innrømmer forskerne.

Trekket ser ut til å være noe arvelig, og det kan delvis springe ut fra personlighetstrekk som dannes tidlig. Disse faktorene gjør noen mennesker mer disponerte for å utvikle narsissistiske trekk. Men miljøet spiller også en viktig rolle, mener forskerne.

Akkurat hva i miljøet, er imidlertid en annen sak. Tidligere forskningsresultater har pekt i ulike retninger.

Overvurdering eller kalde foreldre

Det finnes indikasjoner på at overlovprisende foreldre kan gi narsissistiske barn: Når mor og far gir inntrykk av at barnet er guds gave til menneskeheten, og fortjener bedre behandling enn røkla, bygger barna dette inn i sin egen forståelse av seg selv.  

På den annen side finnes det også funn som peker mot at foreldrenes varme har noe å si: Kalde, uengasjerte voksne kan få barnet til å plassere seg selv på en pidestall. Slik prøver de å tiltrekke seg anerkjennelsen de ikke får fra foreldrene, mener noen.

Nå har Brummelman og co gjort en omfattende undersøkelse for å finne ut hvilken hypotese som stemmer best.

Målte barn og foreldre

Forskerne undersøkte 565 barn på mellom 7 og 12, og foreldrene deres. Deltagerne måtte svare på spørreskjemaer fire ganger over en periode på ett og et halvt år.

Barna svarte for eksempel på om de var enige i at «barn som meg fortjener noe ekstra» eller «barn som meg er fornøyde med seg selv som person», for å måle nivåene av narsissisme og selvtillit. De ble også spurt om de følte at foreldrene satte pris på dem.

Foreldrene, på sin side, måtte svare på spørsmål som avslørte om de var varme eller hadde tendens til å overvurdere podene. De ble konfrontert med utsagn som: «jeg lar barnet mitt vite at jeg er glad i ham eller henne» eller «mitt barn er mer spesielt enn andre barn».

Resultatene viste klare sammenhenger, mener forskerne.

Barn av foreldre som overvurderte dem, var oftere narsissistiske. Men de hadde ikke høyere selvtillit. Foreldrenes varme overfor barna så derimot ut til å henge sammen med selvtillit, men ikke med narsissisme.

Nyttig redskap

Når foreldrene gir uttrykk for at barna er mer spesielle og har rett på mer enn andre barn, kan barna ta til seg formeningen om at de er overlegne individer, skriver forskerne i PNAS.

– Dette synet ligger i kjernen av narsissisme.

Når foreldrene behandler barna med varme og kjærlighet, vil ungene derimot ta inn oppfatningen av at de er verdifulle individer.

– Dette synet ligger i kjernen av selvtillit, skriver forskerne.

De advarer imidlertid igjen mot at miljøet ikke er den eneste faktoren som spiller inn. Det er slett ikke slik at alle barn med overvurderende foreldre vil bli narsissister.

Men Brummelman og co mener likevel at resultatene er relevante:

En smule foreldre-trening kan bli et nyttig redskap for å forhindre utvikling av narsissisme hos framtidige generasjoner, skriver de.

Referanse:

Eddie Brummelman mfl., Origins of narcissism in children, PNAS Early Edition, mars 2015. Sammendrag.