Statsminister Erna Solberg sa i sin nyttårstale at kunnskap «er fremtidens olje for Norge», det vil si drivkraften i norsk økonomi fremover. Den forrige regjeringen sa at IKT skulle ha denne rollen. Hvem har rett?

I stortingsmeldingen om Digital agenda for Norge som ble lagt frem av den forrige regjeringen, slås det utvetydig fast at IKT vil ha stor betydning for den økonomiske vekst i Norge. Daværende statsråd Rigmor Aaserud gikk lenger og sa på NHOs årskonferanse i fjor at IKT-næringen på sikt vil få samme plass i norsk økonomi som oljeindustrien har i dag. Siden har hun ment seg feilsitert, og presisert at hun snakket om IKT, ikke IKT-næringen. Ikke desto mindre lovprises IKT-næringen i stortingsmeldingen for sitt bidrag til norsk økonomi. I forskningsmeldingen noe senere ble også IKT-næringen «opphøyd» til en av de spesielle næringene som vil bli spesielt ivaretatt på linje med maritim sektor og så videre.

Inntrykket skapes derfor av at det er IKT-næringen som vil erstatte oljeindustrien som den nye økonomiske drivkraft.

Noen fakta: IKT-næringen her i landet er ikke Norges tredje største næring målt i verdiskapning som det blir hevdet. Ifølge offisiell statistikk (Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene) er IKT-næringen den 7. største her i landet med en verdiskapning på linje med bygg og anlegg. Det er langt lavere enn verdiskapningen i bank og finans. Det som står i Stortingsmeldingen om dette er derfor feil.

IKT-næringen kan aldri bli noen stor næring her i landet; tiden og muligheten for å skape et nytt Ericsson eller Nokia er forbi.

Men det det er mulighet for er å la Norge bli ledende på smart, innovativ og kreativ utnyttelse av IKT-teknologi.

Og det er her den forrige regjering og Erna Solbergs nyttårstale skiller lag.

Mens den forrige regjering omfavnet IKT-næringen som sådan, legger den nye regjeringen vekt på kunnskap som grunnlag for blant annet utnyttelse av IKT. I kunnskapsbegrepet ligger ikke bare bedre resultater på grunnleggende utdanning, men også økte bevilgninger til universitet og utdanning, og ikke minst til forskning og utvikling.

Hvorfor er kunnskap, forskning og utvikling så viktig for utbredelse og anvendelse av IKT?

Ifølge EU-undersøkelser bidrar IKT-næringen som sådan med bare 5 prosent av brutto nasjonalprodukt, målt i omsetning. Bidraget til produktivitetsvekst er derimot 25 prosent, og til vekst i verdiskapning 40 prosent. Sagt på en annen måte: Poenget er ikke hvor mange smartmobiler og andre datamaskiner som vi kjøper, men hvor flinke bedrifter og medarbeidere er til å utnytte teknologien innovativt.

Det avgjørende er ikke know-how (hvordan en skal bruke en maskin), men know-why (hva en kan bruke en maskin til).

Ny teknologi utvikler kunnskap som igjen skaper nye arbeidsformer og produkter. Dette kalles «learning-by-doing» eller totalproduktivitet (kombinasjonen av arbeidseffektivisering og kapitalinvestering).

(Det teoretiske grunnlaget for dette finnes i Paul Romers artikkel Endogenous Technological Change fra 1990. For en mer praktisk innføring i IKTs betydning i anvendelsessammenheng, se professor Arne Krokans nylig utkomne bok Nettverksøkonomi. En anmeldelse av denne boken vil komme her i digi.no i nær fremtid.)

Så Erna har rett: Kunnskap er framtidens olje.

Men så kommer et avgjørende spørsmål: Hva gjør regjeringen Solberg for å øke kunnskapsnivået i undervisnings- og forskningssammenheng, og hvordan vil regjeringen bidra til økt innovasjonstakt og utnyttelse av IKT i bedrifter og offentlig sektor?

Før regjeringsskiftet hadde daværende leder i Abelia – nå statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey – klare meninger om dette. I et blogginnlegg fra nesten nøyaktig ett år siden (Litt komisk fra Aasrud, 20. januar 2013) skrev Chaffey at det er nettopp mangel på forskningsprogrammer for utnyttelse av IKT som har kjennetegnet den forrige regjering. Det gjaldt ikke minst Aasruds eget daværende Fornyingsdepartement, som brukte svært lite penger på å finansiere forskning. (Se Kunnskapsdepartementets oversikt over departementer og forskning i NOU 2011:6.)

«Den nye oljen» – det er et kunnskapsbasert og innovativt næringsliv og offentlig sektor som flytter grensene for hva som er mulig gjennom kreativ og innovativ anvendelse av IKT.

Offentlig sektor står her overfor betydelige utfordringer.

Det kan være naturlig å utfordre Paul Chaffey på dette: Når og hvordan vil det komme penger og programmer for IKT-basert innovasjon i offentlig sektor slik Abelia ba om i sin tid?