Nå utarbeider han en risikoanalyse om elgkollisjoner langs det norske veinettet.

• Les også: Varselskilt mot elgfare virker dårlig

Ved å se på terrenget langs veiene, elgbestand, fartsgrenser, veistandard og antallet biler som ferdes på norske veier, får Herfjord et oversiktsbilde av hvordan forholdene har vært på veinettet fra 2006 til 2011.

– Hvis det er en bestemt vei i Hedmark med mange elgkollisjoner, kan Statens vegvesen ved hjelp av denne analysen foreslå tiltak som passer for akkurat denne veien, for eksempel rydding av skog for å bedre sikten hvis det er tett med trær langs veien, sier Herfjord.

Koster en kvart milliard

Hver gang en bil kjører på en elg, koster det samfunnet 150.000 kroner. Kollisjoner mellom elg og bil koster til sammen 250 millioner kroner per år.

Årlig dør 2-3 mennesker i slike kollisjoner, over hundre blir skadet, og over halvparten av de omtrent 4000 elgene som får et ublidt møte med bil, dør av skadene.

• Les også: Mistet mannen i elgpåkjørsel
• Les også: Dyrt å kjøre på elg

I dag bruker Statens vegvesen fareskilt, luktstoff, viltspeil, fôring, viltgjerder og siktrydding som tiltak for å hindre kollisjoner.

• Les også: Disse skal redusere antall ulykker

En evaluering fra Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, tyder på at stasjonære elgskilt ikke har særlig effekt. Bilistene kjører like fort og ser seg ikke for.

Opptatt av nye gode tiltak på norske veier

H

elgar Sætermo i Statens vegvesen håper denne forskningen vil gi nye ideer til utviklingen av tiltak, og sier de kan lære mye av en slik analyse.

Han mener at de tiltakene som vegvesenet allerede gjennomfører, har effekt, men at det er utfordrende å få bukt med tilfeldige møter mellom elg og bil.

– Det er vanskelig å si hvordan elgen vil oppføre seg og hvor den vil krysse veien, sier Sætermo.

– I Nord-Trøndelag tester vi nå Viltvarsleren langs E6. Vi har også økt fokus på siktrydding langs veien, og erfaringer og tilbakemeldinger fra publikum viser at dette har vært positivt, sier Sætermo.