Kroppens forsvar mot infeksjoner – immunforsvaret – er på høygir om vinteren. Nå har en ny stor undersøkelse vist hvorfor. Det er genene som styrer.

Arvestoffet vårt består av mange gener. De styrer kroppen på forskjellige måter. Genene virker ikke likt hele tiden. De skrur seg av og på.

 Forskere fra flere land har nå vist at genene som styrer immunforsvaret, skrus på om vinteren.

Dette er helt ny kunnskap, som publiseres i tidsskriftet Nature Communications. Tidligere har forskerne visst at genene skrur av og på immunforsvaret etter om det er dag eller natt. Nå har de altså klart å vise det samme for årstidene.

Vaksine virker best om vinteren

Hvorfor virker årstidene på denne måten? Forskerne tror det er fordi vi har tilpasset oss. Om vinteren er det flest bakterier og virus som kan gjøre oss syke. Jo raskere og sterkere immunforsvaret reagerer om vinteren, desto bedre.

• Les også: Blir immunforsvaret sterkere etter sykdom?

Dermed kan også vaksinasjon virke best i den mørke årstida, tror forskerne. En vaksine skal jo sette i gang immunsystemet, slik at det trenes opp til å bekjempe en sykdom. Jo sterkere immunsystemet reagerer, desto bedre virker vaksinen.

Betennelse kan gi sykdom

Men det er ikke bare bra at immunforsvaret er i topp beredskap om vinteren. Når immunforsvaret tar opp kampen, utvider blodårene seg for å slippe til fotsoldatene i krigen mot bakterier og virus – de hvite blodlegemene. Utvidelsen gjør oss hovne, for eksempel i halsen. Vi får en halsbetennelse.

Betennelse er ikke bare bra. Den kan også gi oss sykdommer – hjerte- og karsykdommer, sukkersyke, psykiske sykdommer og multippel sklerose.

• Les også: Uheldig tarmflora trigget autoimmunitet

Multippel sklerose (MS) er et eksempel på sykdommer hvor de hvite blodlegemene blir for ivrige i tjenesten. De går løs på kroppens egne celler og skader dem.  Dette kalles autoimmune sykdommer.

Når vi nå vet at genene styrer alt dette etter årstidene, kan vi også få bedre styring med disse sykdommene og behandle dem bedre, tror forskerne.

Forskjellig i nord og sør og midt på

De har undersøkt prøver av blant annet blod og fett fra 16 000 mennesker i flere deler av verden, blant annet Storbritannia, USA, Island og Australia.

Australia har jo motsatte årstider av oss i nord. Det viste seg også i genene til australierne. De skrudde seg på når Australia har vinter, og vi har sommer.

• Les også: Meslinger svekker immunforsvaret

Hva så med steder nær ekvator, hvor det nesten ikke er vinter og sommer? Gambia er et slikt land. Her var det regntida som skrudde på genene og satte i gang immunsystemet. Hvorfor?

Forklaringen er den samme som hos oss: I regntida mellom juni og oktober er det lettere å få sykdom. All fuktigheten gjør at bakterier og virus lettere spres, og malariamyggen trives. Immunsystemet må være forberedt på dette.

Lys og varme, mørke og kulde

Et unntak var Island. Her var det ikke så stor forskjell på sommer og vinter. Immunsystemet var mer på det jevne, viste prøvene.

Forskerne vet ikke sikkert hvorfor. De spekulerer på om de lyse nettene om sommeren og de mørke dagene om vinteren ødelegger litt for årstidsrytmen.

Forskerne tror nemlig at lys og mørke og varme og kulde er med på å styre av-påknappen til genene. Men sikre er de ikke.

Uansett er det nå enda en grunn til å dyrke sol og sommer. Sommeren gjør oss faktisk friskere fra betennelsessykdommer. Genene sier til immunsystemet: Ta sommerferie!

Referanse:

Xaquin Castro Dopico mfl.: Widespread seasonal gene expression reveals annual differences in human immunity and physiology, Nature Communications, 12.5.2015, DOI: 10.1038/ncomms8000