For noen uker siden ble lille Zain Rajani født i Canada. Etter fire års forsøk, var det moren Natasha sine stamceller som utgjorde forskjellen, forteller Time Magazine.

Stamcellene var umodne egg hentet fra eggstokkene til Natasha. De kanadiske legene som utførte den nye prøverørsmetoden, var ute etter de såkalte mitokondriene – cellenes kraftverk – som finnes inni alle celler i kroppen.

Disse små kraftverkene ble sprøytet inn i Natashas modne egg, sammen med én sædcelle fra mannen hennes. Og etter ni måneders venting ble Zain født som verdens første baby med mitokondrier fra mors eggstamceller.

Selv om denne metoden hverken er tillatt i Norge eller USA, føyer den seg inn i en rekke med mer eller mindre eksperimentelle metoder for prøverørsbefruktning hvor mitokondriene er nøkkelen.

Mener gamle egg kan bli unge igjen

Når kvinner blir eldre, blir kvaliteten på eggcellene dårligere, og mange får vanskeligheter med å bli gravide. Mitokondriene, som finnes i tusentall i eggcellene, er ansvarlige for å omdanne næring fra maten vi spiser til energi cellene kan bruke.

En av grunnleggerne av selskapet OvaScience, som har utviklet stamcelle-teknikken, mener at nettopp disse små kraftverkene kan være løsningen for kvinner som har for «slitne» egg til å bli gravide med vanlig prøverørsbefruktning.

– Mitokondrier fra umodne egg revitaliserer egget slik at det får høy kvalitet igjen, sier Jonathan Tilly til Time.

Men en del fertilitetseksperter er skeptiske.

Ritsa Storeng, som er seniorforsker i reproduksjonsmedisin ved Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, synes det er interessant at Zain ble født ved hjelp av denne teknikken, men er ikke overbevist om at å bruke mitokondrier fra umodne egg er en vidunderkur mot infertilitet.

– Kanskje det hjelper, men det er bare ett barn som er født, sier Storeng.

Dette kjennetegner noe av utfordringen med nye prøverørsteknikker. Det er ofte for få tilfeller til å kunne konkludere om teknikkene er trygge, og historisk sett er kontrollerte kliniske studier en mangelvare. Mange land, inkludert Norge, er derfor varsomme med å godkjenne nye prøverørsmetoder, i tilfelle de kan gi negative konsekvenser for barna.

Tre-persons-babyer bryter med morslinjen

En mer kontroversiell teknikk som involverer mitokondrier, ble nylig tillatt i Storbritannia. De er så langt det eneste landet som har åpnet opp for såkalte tre-persons-babyer.

Merkelappen er riktignok noe misvisende, i og med at den tredje forelderen kun bidrar med 0,001 prosent av arvematerialet – via mitokondriene sine.

Likevel er disse 37 genene i mitokondriene viktige for helsen til barnet. Kvinner som bærer på feil i disse genene, kan få barn med alvorlige sykdommer, som ofte er knyttet til organer som bruker mye energi, som hjerne, hjerte, lever og muskler.

Det er disse kvinnene som nå har fått mulighet til å motta mitokondrie-donasjon fra en tredje person i Storbritannia.

Dette er kontroversielt av flere grunner, blant annet fordi innføring av mitokondrier fra en tredje person bryter med den genetiske slektslinjen. Mitokondriene blir nedarvet fra mor til barn, og siden de har sitt eget DNA, er de ideelle for å lage stamtrær som følger morslinjen tilbake i tid.

Faktisk mener forskere at disse små kraftverkene en gang har vært bakterier, som har blitt innlemmet i cellene vi stammer fra, for over 1,5 milliarder år siden.

Har genmanipulert mitokondrier

En alternativ tankegang er å fjerne de sykdomsfremkallende genene fra eggene til kvinnen. I en ny studie publisert i tidsskriftet Cell, har forskere for første gang klart å klippe bort genfeil i mitokondriene til egg fra mus. Disse genmanipulerte eggene ga friske avkom.

Forfatterne bak studien skriver at denne metoden kan bli et godt alternativ til tre-persons-babyer i fremtiden, fordi man unngår å involvere en tredje person sitt DNA.

Storeng mener derimot at det er lang vei å gå fra et vellykket dyreforsøk til at genmanipulering av mitokondrier funker og er trygt for mennesker.

– Rent teknisk kan det være et alternativ til tre-persons-babyer, men i praksis er det ikke lett, forteller Storeng. Hun presiserer også at man ikke kan vite hvordan det å klippe ut en genfeil fra mitokondriene påvirker de friske genene rundt.

Denne studien føyer seg inn i en betent debatt, hvor mange forskere har tatt til orde for et selvpålagt forbud mot å genmanipulere kjønnsceller og embryoer.

Klinikker i Canada og Dubai

Mens debatten om genmanipulering fortsetter, og verden fortsatt venter på den første tre-persons-babyen, kommer snart en rekke fødsler fra kvinner som har gått gjennom samme stamcelle-prosedyre som Natasha i Canada. Disse kvinnene er ikke bærere av mitokondrie-sykdommer. De er kvinner som har kjempet for å få barn og ikke har lykkes med vanlig prøverørsbefruktning.

Men behandlingen er ikke gratis. Så langt er det kun noen få private klinikker i Canada, England, Tyrkia og Dubai som tilbyr denne behandlingen, som kalles «Augment». Prisen varierer fra klinikk til klinikk, men i Canada koster stamcelle-metoden rundt 25 000 amerikanske dollar i tillegg til de vanlige kostnadene for å gjennomføre prøverørsbefruktning.

Uten kontrollerte studier er det vanskelig å vite om metoden virkelig fungerer, og om den er trygg for barna som blir født. Men uansett om eggene virkelig blir «unge igjen» med denne metoden eller ei, er lille Zain født med mitokondrier fra moren sine stamceller, og flere babyer vil snart følge i hans fotspor.