“Norge kan komme til å bidra sterkt internasjonalt. Ikke minst på grunn av vår nasjonale kombinasjon av teknologisk spisskompetanse og interesse for verdidebatt” fastslår rapporten.

Dag Høvik, programkoordinator for Nanomat-programmet i Forskningsrådet, ønsker nå en offentlig debatt om rammebetingelser for nanoteknologi.

- Det er mye positivt med denne teknologien. På sikt kan både syn og hørsel forbedres ved hjelp av nanoteknologi, sier Høvik.

- Men det er også knyttet usikkerhet til utviklingen og til mulige negative helse- og miljøeffekter. Kvalitativt og kvantitativt nye risikoer kan oppstå. Dette betyr også at det er nye forsknings- og kompetansebehov knyttet til nanoteknologier og helse, miljø, etikk og samfunn.

Fascinasjon og frykt

Forskningsrådet opprettet derfor et eget prosjekt med en arbeidsgruppe som nå har utredet nasjonale forskningsbehov knyttet til nanoteknologi.

Medlemmene i arbeidsgruppen ble pekt ut i samarbeid med Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Teknologirådet.

Leder i NENT, professor Bent Natvig, har vært leder for arbeidsgruppen, mens seniorforsker Morten Bremer Mærli har vært gruppens sekretær. De er begge medlemmer i NENT. I tillegg ble det opprettet en referansegruppe for å sørge for en kvalitetssikring og forankring av studien i relevante nasjonale fagmiljøer og organisasjoner.

- Det er viktig å gi samfunnet en opplyst forståelse for risiko og muligheter innenfor nanoteknologi.Vi er også opptatt av at utredningen formidler en fascinasjon i forhold til denne nye virkeligheten, men vi trenger rammebetingelser som må sees i en internasjonal sammenheng, sier professor Matthias Kaiser, sekretariatsleder i NENT.

I rapporten påpekes det at dialogen mellom vitenskapelige miljøer og befolkningen generelt må unngå tidligere fallgruver, som eksempelvis for genmodifiserte organismer. Her førte unyansert informasjon og ufullstendige risikostudier til mistillit og høy grad av allmenn avvisning.

Ønsker debatt

- Dersom vi skal få til en bærekraftig utvikling innenfor nanoteknolgi, må alle aspektene vurderes. Når det gjelder genteknologi, har debatten ofte vært preget av gale premisser og fundamentalistiske synspunkter, sier seniorforsker Fabrice Lapique fra Det Norske Veritas som også sitter i referansegruppen.

- Med denne nye utredningen prøver vi derfor å skape en balansert offentlig debatt om muligheter og risiko innenfor nanoteknologi, sier Høvik.

Nanoteknologiens fremtid er avhengig av hvordan samfunnet reagerer på dagens og morgendagens forventninger til teknologien. Frykt og bekymring, som uunngåelig vil komme i takt med økende bruk av nanoteknologier, kan bare møtes med en åpen, kvalifisert og tilrettelagt debatt mellom ulike aktører og deres respektive “behov”, påpeker rapporten.

Muligheter

Rapporten fastslår at nanovitenskap og nanoteknologier i dag fremstår som strategisk viktige forskningsområder med store industrielle og samfunnsmessige muligheter.

Dag Høvik mener at næringslivet vil bli nødt til å være mer kunnskapsintensivt i framtiden ettersom nanoteknologi vil påvirke produksjonen av tjenester og produkter globalt.

- Nanomat-programmet skal bidra til at FoU-institusjonene greier å spille på lag med næringslivet og at kunnskapen blir kommersialisert. Dette kan gi Norge konkurransefortrinn innenfor teknologiutvikling knyttet til energi, miljø, prosess, material og medisin.

- Norge er jo et kostnadskrevende land, og vi må derfor konkurrere internasjonalt med kompetanse som hovedfortrinn. Da vil kunnskap om nanoteknologi være viktig, sier Høvik.

En av de største enkeltsatsningene innenfor nanoteknologi er det amerikanske programmet “MIT’s Institute for Soldier Nanotechnologies” som er finansiert av Pentagon.

Deler av dette programmet er hemmelig. Utviklingen av utstyr og drakter som gjør at soldater kan gjøre ting som fysisk er umulig i dag, er en del av det amerikanske forskningsprogrammet. Nanoteknologi vil trolig spille en betydelig rolle for videreutvikling av konvensjonelle våpen.

- Det kan være betenkelig at mye av forskningen i USA innenfor nanoteknologi er finansiert av det amerikanske forsvaret. Men den militære forskningen vil også kunne føre med seg positive resultater for det sivile samfunnet, sier Høvik.

Utfordringer

Rapporten påpeker at kunnskapen om nanomaterialenes mulige helse- og miljøeffekter er for ufullstendig. Nanopartikler er bare en liten del av nanovitenskapen, men partikkelegenskaper som både forskning og industri er ute etter, kan være de samme kvaliteter som gjør nanomaterialer til mulige helse og miljøtrusler.

- Effektene av hybridsystemer, hvor nanoteknologi fjerner grenser mellom organisk og uorganisk materiale, eller grensene mellom fagfelt som nevrovitenskap og molekylær biokjemi, er eksempler på områder vi må ha mer kunnskap om.

- Konvergensen av nanoteknologier, IT, bioteknologi og kognitiv vitenskap kan vise seg svært kraftfull. Konsekvenser for den enkelte, så vel som på samfunnsnivå – med nye og ukjente etiske og rettslige rom – kan være vidtrekkende.

For all teknologiutvikling må det gjøres verdivalg underveis. Rapporten prøver å tydeliggjøre disse verdivalgene.

Helseutfordringer

- Nanoteknologien vil også føre til at diagnostikken vil være i rivende utvikling, og vi vil kunne oppdage sykdommer lenge før man har symptomer og før man har utviklet alternative behandlingsmetoder. Dette vil gi samfunnet en del utfordringer, sier Olav Flaten, som også er medlem av referansegruppen og medisinsk direktør i GlaxoSmithKline.

Rapporten spør også om hva som skjer når kunstige nanopartikler blir absorbert gjennom huden og gjennom innånding. Både kunstige og framstilte nanopartikler kan bli pustet inn. Hvordan vil dette påvirke vår helse?

Vi vet at vi har pustet inn nanopartikler fra vedfyring i flere tusen år, men noen dypere forskningsresultater om nanopartiklenes virkning på helsen er ikke gjort. Hva skjer med kunstige nanopartikler etter at de har gjort sin medisinske jobb i menneskeorganismen?

Hudkrem produsenten L’Orèals bruker allerede nanoteknologi, men det står lite om dette på produktene forbrukeren blir tilbudt. Utredningen gir et innblikk i noen av disse utfordringene, og den konkluderer med at “føre-vâr-prinsippet” må gjelde også innenfor nanoteknologi.

Full åpenhet

Alle kjente aspekter ved nanoteknologien må med andre ord få komme fram, basert på fri og uhildet forskning.

Forskning og kompetansebygging på etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter innenfor nanoteknologi kan bidra til å skape en mer helhetlig forståelse. Slike studier kan dessuten bidra til et fokus som er bredere enn kun de kommersielle og økonomiske, og de kan danne grunnlaget for sunn forvaltningspraksis nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig som den nasjonale nanoteknologiske forskningen bør spisses videre innen deler av fagfeltet, bør den med andre ord også utvides. Rapporten skisserer de viktigste utfordringene:

• Å øke bredden i den nasjonale nanoteknologiforskningen med integrerte analyser av etiske, rettslige og samfunnsmessige sider knyttet til teknologiutviklingen, samt studier av mulige helse- og miljøeffekter.
• Å legge til rette for tverrfaglighet, transparens og nye arenaer for offentlig og faglig samhandling, nasjonalt og internasjonalt.
• Å sikre forskningsbevilgninger for etiske, rettslige og samfunnsmessige analyser samt for studier av mulige helse- og miljøeffekter. Bevilgningene må reflektere fagfeltets økende industrielle og forskningsmessige betydning.