Et av argumentene for åpne forelesninger på nett har vært at de kan minske gapet mellom fattig og rik og røske opp i gjengrodde sosiale mønstre.

Utdanningen til foreldrene dine påvirker om du tar høyere utdanning og hvor godt du klarer deg på skolen. Det viser forskning fra både Norge og en rekke andre land.

Høyere utdanning er dyrt i USA. Dermed er det lettere å komme seg på universitetet for en som har foreldre med god inntekt enn en som må skaffe skolepengene selv.

Amerikanske forskere ville derfor teste om de sosiale forskjellene mellom studentene forsvinner om kursene blir gratis og lett tilgjengelige.

De tok for seg 68 nettkurs av typen massive online open courses (MOOC) fra universitetene Harvard og Massachusetts Institute of Technology (MIT), der de selv jobber som forskere. Slike kurs har flere hevdet at vil kunne gjøre utdanning mer demokratisk.

Ingen revolusjon

Men, påpeker forskerne i artikkelen i tidsskriftet Science, det samme sa noen om radioen på 1930-tallet og TV-en på 1960-tallet. Så lang har ingen ny teknologi klart å viske ut forskjellene mellom unge fra familier med og uten høy utdanning og god inntekt.

Og studien av 164 000 deltakere mellom 13 og 69 år tyder på at heller ikke MOOC revolusjonerer det amerikanske klassesamfunnet.

• Les også: Elever blir ikke flinkere av økt databruk

Forskerne undersøkte utdanningsnivået og inntektsnivået i nabolaget til om lag halvparten av studentene. «Nabolaget» besto av rundt 1500 personer i området som forskerne kjente inntekten og utdanningen til. De sammenlignet med den amerikanske befolkningen for øvrig.

Dette er ikke en ideell måte å få grep om studentforeldrenes inntekt og utdanning på, innrømmer de, men nabolaget ditt kan si en del om hvilken gruppe du tilhører.

Forskerne kjenner bare utdanningsnivået hos foreldrene til en tredjedel av deltakerne, for denne informasjonen har de hentet fra en spørreundersøkelse som langt fra alle svarte på.

Mer penger, mer studier

Den som bor i et velstående nabolag har større sannsynlighet for å melde seg på og fullføre slike nettkurs. Særlig gjelder det de yngste, de mellom 13 og 17 år.

Studentene bodde i områder der inntektsnivået i husholdningen i snitt var nærmere  70 000 dollar, eller rundt 600 000 kroner i året. Den var 100 000 dollar lavere i nabolag flest.

For de yngste var det en enda større forskjell, hele 200 000 kroner skilte nabolagene til dem som var nettstudenter fra befolkningen for øvrig.

Utdanningsnivået har også en del å si. For hvert år fullført utdanning du og folk i nabolaget ditt har, øker sjansene dine for at du er nettstudent på Harvard eller MIT (med 69 prosent.)

Tenåringer taper mest

Harvard og MIT er prestisjetunge universiteter der det er vanskelig å komme inn. Forskerne vet ikke om nettutdanning fra andre utdanningsinstitusjoner er mer utjevnende.

Foreldrenes utdanningsnivå betyr likevel ikke fullt så mye for nettstudentene som for de studentene som har sluppet gjennom nåløyet på Harvard og MIT. Der har 84 prosent av bachelorstudentene en forelder med minst bachelorgrad. Blant dem mellom 18 og 22 som tar nettkursene er andelen 68 prosent. Slik sett er studentene på nettutdanningen litt mer mangfoldige.

Men de yngste tilhører visst en spesiell gruppe. Åtte av ti deltakere blant 13-17-åringene har en forelder med fullført bachelorgrad fra høyere utdanning. Hvis du er tenåring og trolig fortsatt bor hjemme, gjør foreldre med høyere utdanning det også langt mer sannsynlig at du fullfører og kjøper et kursbevis fra nettutdanningen du har begynt på. Nesten ni av ti ungdommer som kjøper kursbevis har en slik forelder.

Har allerede høyere utdanning

Forskerne kan ikke sette fingeren på nøyaktig hva som gjør at utdanningsnivå og inntekt skaper forskjeller i hvem som tar nettstudier, men det er i hvert fall mye mer enn penger. Selv i Norge, der utdanning er gratis, har foreldrenes utdanningsnivå noe å si for om du fullfører høyere utdanning. Denne oppsummeringen fra Statistisk sentralbyrå gir en oversikt.

Amerikansk forskning har tidligere vist at ressurssterke og -svake skoler bruker nettressurser på ulike måter, til felles oppgaveløsing og utvikling eller til lærerstyrt pugging. Kanskje kan det ha noe å si også her, spekulerer de amerikanske forskerne.

• Les også: – Et digitalt kulturgap

For andre studier har vist at de fleste av de som registrerer seg for å ta MOOC, allerede har en grad fra høyere utdanning. Det er slike studier forskerne bygger videre på når de undersøker betydningen av foreldre og nabolag.

Gratis tilgjengelig læringsteknologi kan by på store fordeler, men politikere og folk som jobber med utdanning bør ikke anta at det er de med få ressurser som kommer til å dra mest nytte av den, skriver forskerne i artikkelen.

Referanse:

John D. Hansen og Justin Reich: Democratizing education? Examining access and usage patterns in massive open online courses. Science, 4. desember 2015