For første gang har uavhengige forskere studert hvordan vi bruker digitale musikktjenester. Da forskerne fikk tilgang til strømmetjenesten Wimp/Tidal, viste det seg at hele 92 prosent av de spillelistene folk selv lager i Wimp ikke blir delt med andre.

– Dette har overrasket oss, sier førsteamanuensis Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Noe av det nye ved strømmetjenester er at de gjør det mulig å dele musikk i større grad enn før. Nesten alle strømmetjenestene har lagt til rette for deling.

Men muligheten brukes sjelden.

– Folk ønsker ikke å dele musikksmaken sin med andre, sier Maasø.

Selektiv deling av musikk

Det at forskerne fikk tilgang til en stor strømmetjeneste åpnet opp for helt ny innsikt, både for forskerne og musikkbransjen. 

– Det vi tidligere har visst om strømmemønstre er bare puslespillbrikker her og der, gitt av strømmetjenestene selv. Det har ikke vært gjennomført store, tilgjengelige analyser av hvordan folk lytter gjennom strømmetjenester, sier Maasø.

I prosjektet Sky & Scene: trender i musikkulturen har forskerne blant annet fulgt tolv brukere av Spotify og Wimp tett over tid, og de har intervjuet 124 brukere av strømmetjenester.

– De som deler musikk, har stor grad av sosial bevissthet på hva de vil dele og ikke, sier stipendiat Anja Nylund Hagen.

For eksempel er det vanlig å skru av og på den knappen som viser hva man spiller i øyeblikket.

– Vasker folk gulvet og hører på ting de ikke vil vedkjenne seg, for eksempel Justin Bieber, skrur de av. Har man dilla på en låt og hører på den om igjen og om igjen, skrur man også av, forteller Anja Nylund Hagen.

Musikken blir del av personligheten

De aller fleste som forskerne fulgte med på eller intervjuet, valgte imidlertid å holde musikken for seg selv. Flere forklarte det med at musikken ikke har noe med andre å gjøre, at det bare er deres egen.

Det kan være en av forklaringene på at Spotify for noen år siden fikk mange protester da Facebook-deling av spillelister var en automatisk innstilling for all bruk av strømmetjenesten. Etter hvert endret Spotify innstillingen, slik at de som ville dele musikk, måtte gjøre dette manuelt.

– Vi hører på musikk i mange sammenhenger i løpet av en hverdag. Musikken følger oss fra morgen til kveld, i ulike stemninger, humør og hverdagskontekster. Den blir nesten en forlengelse av oss selv, en side av personligheten, som vi ikke ønsker å dele, sier Hagen.

Hun tror at musikkopplevelsene blir ekstra sterke når musikk er såpass tett koblet til ting vi gjør i hverdagen.

– Musikken er ikke bare bakgrunnsstøy som vi setter av og på. Den er med og former hverdagsopplevelsene våre.

Signal til omverden

Professor Anne Danielsen Institutt for musikkvitenskap ved UiO trekker fram at musikk kan vekke sterke følelser og være veldig personlig, men at det også kan være en måte å signalisere identitet på til omverden.

– Noen ganger er det ikke helt samsvar mellom den musikken som oppleves som følelsesmessig sterk og vekker sterke personlige minner, og den identiteten man ønsker å signalisere offentlig. Da tror jeg det fort kan ende med at man ikke deler, for å beskytte sitt personlige rom, sier Danielsen. 

Mange deltakere i studien syntes også at delefunksjonen var irriterende fordi den laget mye støy. De så på den som en del av informasjonen på nett som de ikke orket å ta inn.

Så finnes det også en liten gruppe som deler alt de hører på. Det er den minste gruppen. Forskerne tror at disse enten er opinionsdannere som ønsker å ha en offentlig musikalsk identitet, at de har en selvtillit som gjør at de ikke bryr seg, eller at de er usikre på teknologien og ikke vet hvordan man stiller på ting.

Lyttevanene påvirkes av store begivenheter

Forskerne har også sett på sammenhengen mellom live-musikk og strømming. Disse studiene har blant annet vist at en stor festival som Øya betyr en kraftig vekst i strømming av festivalartister i ukene rundt festivalen.

Både dette og økningen i strømming rundt andre store mediehendelser har fått forskerne til å snakke om en «eventisering» av musikklyttingen.

– En vellykket festivalopptreden, en stor artist som dør, lanseringen av hele katalogen til The Beatles – en rekke slike store hendelser bidrar til at vi lytter mer til disse artistene, sier Arnt Maasø.

– Nå har alle den samme tilgangen til musikk i lomma og kan lytte til den samme musikken. I en tid der tilbudet og fragmenteringen er større enn noen gang, samler vi oss likevel om flere felles musikkopplevelser enn på lenge, sier Arnt Maasø.