Doktorgradsprosjektet «Teksthendelser i barns hverdag» viser hva slags tekstkompetanse åtte barn i alderen 9-12 år har utviklet på fritiden. Med «tekst» menes da alt som kan leses, inkludert bilder, lyd og film:

– Først tenkte jeg naivt at nettbruk var atskilt fra annen lesing og læring og ikke hadde noe med andre tekster å gjøre. Så fant jeg det påfallende hvordan alt i barnas hverdag henger sammen med nettbruken. Det sosiale livet deres, hva de tegner og skriver om, hva de er opptatt av og hva de henger på veggen, sier førstelektor i norsk, Maja Michelsen ved Høgskolen i Østfold (Hiof), til NTB.

Barnas hverdag

Barna pekte ut viktige tekster og tekstlige aktiviteter i egen hverdag, alt fra dataspill og sosiale medier til plakater på veggen og bøker i hylla. De var også klare på hvilke tekster de ikke brukte, ofte bøker som de voksne hadde plassert i bokhylla på barnerommet.

Den 15. april disputerer Michelsen avhandlingen, som viser hvordan barn håndterer sin virkelighet ved hjelp av tekst og teknologi. Ifølge resultatene fyller barnas bruk av tekst på fritiden fem hovedfunksjoner:

– Barn bruker nettet til å bli ekspert på et emne av personlig interesse. Det kan være alt fra lego til spillfigurer, motedesign, musikk, verdensrommet og fotball. Ofte oppnår de at vennene beundrer dem for denne ekspertkompetansen. Her lærer de seg et utvidet vokabular, kanskje fagterminologi som kan bli en fordel på skolen, sier Michelsen.

Sosialt sentralt

Barns tekstbruk er også svært sentral for å dyrke vennskap:

– For eksempel løser barna oppgaver i nettspill for hverandre. Det kan ses på som en måte å gjøre hverandre vennetjenester på. I chattefeltet avtaler de å møtes eller andre aktiviteter.

Voksne tenker ofte på spill som en ensartet sjanger, men spill er mye mer:

– Barna får trening i mange sjangre når de er i rollen som for eksempel byadministrator, motedesigner eller fotballmanager. De leser og lager epost, forskningsrapporter, statistikker og filmer.

Tekster brukes også til få kjennskap til den ungdommelige voksne tekstkulturen.

– Her var barna ambivalente, for eksempel til You Tube og Facebook. De var svært tiltrukket av sidene og nysgjerrige, men samtidig klar over farene. Barn har mye nettvett.

Tekstene brukes også til å sette seg selv på prøve og å synliggjøre identitet.

– De prøver ut nye ting, presser seg til nye mestringsnivåer.

Følge med

Michelsen antar at barna tar med seg sine svært varierte erfaringer og kompetanse fra fritiden og over i skolesammenheng.

– Utfordringen for skolen blir å ta høyde for barnas komplekse tekstkompetanse. De må kartlegge og så kunne både bygge videre på kompetansen noen besitter og kunne bistå dem som ikke har samme nivå. Både foreldre og skole må følge med så de kan forstå en så viktig del av barns hverdag, sier Michelsen.

Hun tror voksne kan være litt for ensidig opphengt i nettvettregler og tidsbruk på skjerm:

– I stedet for å nekte barn adgang må både foreldre og lærere sitte ved siden av og finne ut hva som egentlig foregår i dette universet. Det er ikke snakke om å overvåke og kontrollere, men å la dem utfolde seg på egne premisser, som i annen lek.