Hvorfor er GMO samfunnsnyttig?

Det er vanskelig å definere og vurdere samfunnsnytte, bærekraft og etikk, blant annet fordi folk er uenige om hva som er viktigst. 

Genteknologiloven sier at «framstilling og bruk av GMO skal skje på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Ved avgjørelse om godkjenning skal det legges vesentlig vekt på samfunnsmessig nytteverdi og om GMO-en er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling».

La oss for enkelhets skyld holde helse- og miljørisiko utenfor, siden disse uansett omfattes av lovpålagte og grundige risikovurderinger. Da er arbeidsplasser, kunnskapsoppbygging, økonomi og livskvalitet eksempler på forhold som kan inngå i en vurdering av samfunnsnytten. Behov for jordbearbeiding, gjødsling, sprøyting, vann, energibruk og mengde produsert mat er eksempler på forhold som kan inngå i en bærekraftvurdering.

Personlige verdivalg er sentrale for etikkvurderinger: Skal vi for eksempel tillate noe i et produsentland som vi ikke ville tillatt i vårt eget?

Bioteknologirådet vurderer samfunnsnytte i nasjonalt perspektiv, mens bærekraft og etikk vurderes i globalt perspektiv. For å bli mer konkret: Hva betyr det for antall arbeidsplasser hvilken potetsort man dyrker? Skal økonomiske fordeler tilfalle en bedrift, en næring eller hele samfunnet for å være samfunnsnyttige? Er det noen som dokumenterer og analyserer hvordan potetsortene påvirker bærekraft? Bør vi spise mer potet og er det viktig at potetene da er dyrket i Norge? Er tørråte på potet et så stort problem at en tørråteresistent GMO-potet er samfunnsnyttig, bærekraftig og etisk forsvarlig? Ville sistnevnte gi flere arbeidsplasser, mindre avlingstap, bedre inntekter, billigere poteter til forbrukerne, bedre utnyttelse av gjødsel, vann og energi, gjøre potetene mer delikate og øke lysten til å spise dem?

Hvor mange «ja» må til for at GMO-poteten da er mer samfunnsnyttig, bærekraftig og etisk forsvarlig?

Setter spørsmålstegn ved testing

Vil det bli behov for flere og dyrere tester hvis GMO-maisen 1507 ikke forbys? Odd-Gunnar Wikmark ser ut til å mene det i kronikken sin på forskning.no.

Faktum er at bedrifter som importerer produkter som kan inneholde GMO, allerede tester disse, både i Norge og EU. Det vil bedriftene helt sikkert fortsette med, uansett hvilke GMO-er som er godkjent eller ikke. Den vanligste GMO-testen for mais går ut på å sjekke om maisen inneholder markøren P35S. Denne markøren finnes i 1507 og flertallet av andre kjente GMO-mais. Dersom markøren blir påvist i et produkt, vil man konkludere med at produktet inneholder GMO. I praksis vil det da ikke komme på markedet. Det blir altså verken mer eller dyrere testing, i motsetning til det Wikmark hevder.

Jeg forstår Wikmark slik at han mener at kostnadene forbundet med testing og merking skal veie tungt og negativt når vi skal vurdere samfunnsnytten av GMO. Er dette et prinsipielt synspunkt? Vil det synet også gjelde for en ellers åpenbart samfunnsnyttig GMO? Er det slik at noe er mindre samfunnsnyttig bare fordi det er GMO?

Å dokumentere samfunnsnytte

Wikmarks kollegaer ved GenØk har ved flere anledninger uttrykt skepsis til at GMO-produsentene selv framskaffer dokumentasjon som skal brukes til å vurdere helse- og miljørisiko ved en GMO.

Hva da med dokumentasjon knyttet til bærekraft og samfunnsnytte? Hvem skal skaffe informasjonen? Hvordan sikre at vi kan stole på den? Og hva man skal sammenligne med? Det er generelt lite dokumentasjon knyttet til bærekraft- og samfunnsnytte for ikke-GMO.

Her kan det fort bli store tilleggskostnader for å framskaffe dokumentasjon etter lovens krav.

Bør 1507 mais godkjennes i Norge?

Det er et viktig prinsipp å vurdere godkjenning av hver enkelt GMO som en egen sak. Medlemmene i Bioteknologirådet må derfor vurdere 1507 mais alene. Dagens råd har ikke uttalt seg om 1507 mais, selv om man kan få inntrykk av det i Wikmarks kronikk 11. mai. Derimot uttalte en tidligere Bioteknologinemnd seg i 2013 om 1507 mais.

På grunnlag av foreliggende dokumentasjon konkluderer jeg med at denne GMO-en ikke har samfunnsmessig nytteverdi utover annen mais. Jeg kan heller ikke se at den aktivt fremmer en bærekraftig utvikling. På den annen side kan jeg ikke se at den er mindre nyttig og bærekraftig enn annen mais. Hvis loven skal tolkes slik at en GMO bare kan godkjennes dersom den gir økt samfunnsnytte og bærekraft må 1507 mais etter dagens lov forbys.

Jeg tolker imidlertid loven slik at en GMO kan godkjennes så lenge den ikke er mindre samfunnsnyttig og bærekraftig enn alternativet. En slik linje har et samlet Bioteknologiråd også lagt seg på i vurderingen av genmodifiserte nelliker i februar 2016. Jeg mener derfor at 1507 mais ikke bør forbys.

For deler av næringslivet kan det for øvrig gjøre handel mellom Norge og EU enklere dersom Norge harmoniserer GMO-godkjenninger med EU. For noen vil det utgjøre en åpenbar samfunnsnytte. Departementets kommende beslutning om GMO-maisen 1507 kan komme til å bli et lite skritt i den retningen.

Leave a Reply

Your email address will not be published.