En kimære er et fabeldyr fra gresk mytologi. Monsteret er en marerittaktig sammensmelting av forskjellige dyr, for eksempel en løve med et geitehode på ryggen, og en slange der halen skulle vært.
Men kimærer finnes ikke bare i gamle fortellinger. Ordet blir også brukt for å beskrive ekte, levende dyr som har celler fra andre dyr i seg.
Forskere har laget kimærer i mange år. For eksempel lagde en britisk forskergruppe en kimære av en sau og en geit i 1986, ved å kombinere embryoer fra de forskjellige artene.
Utviklingsstadiet før foster kalles gjerne embryo. Hos mennesker er dette mellom fem og elleve uker etter befruktningen.
Gris-menneske-kimære
Nå lages det en ny type kimærer i et laboratorium ved University of California, Davis (UCD). En forskergruppe tester ut en metode for å gro menneskelige organer inne i levende griser, ifølge The Guardian.
Eksperimentene pågår fortsatt, og forskerne har ikke offentliggjort noen resultater enda.
– Jeg synes at dette er kjempespennende, og potensielt er det veldig interessant, selv om det fortsatt er i en tidlig fase, sier Eivind Valen til forskning.no etter å ha hørt om prosjektet. Han er forskningsleder ved Universitetet i Bergen, og jobber med bioinformatikk og molekylær biologi.
Men denne forskningen reiser massevis av etiske spørsmål. Forskningen er såpass betent at det amerikanske folkehelseinstituttet har gått ut og sagt at de ikke vil finansiere denne typen prosjekter.
Men før vi kommer til etikken, hva er det egentlig forskerne gjør?
- Les også: Transplantasjon på liv og død
Genredigering og stamceller
Forskerne tester ut en metode som kanskje kan brukes til å dyrke menneskeorganer i framtiden, noe som kan gjøre transplantasjonskøene kortere.
Metoden går ut på å bruke et genredigeringsverktøy som kalles CRISPR til å skru av genene i griseembryoet som styrer utviklingen av bukspyttkjertelen. Det kan også brukes til å endre andre organer, men forskerne tester det nå ut på denne viktige kjertelen .
– Da blir det et vakuum der bukspyttkjertelen egentlig skulle vært, forklarer Valen.
Forskerne bruker stamceller fra mennesker til å forsøke å fylle dette vakuumet. Ideen er at stamcellene kan bli hva som helst, og de vil automatisk prøve å kolonisere det ledige hulrommet.
Siden det er menneskelige celler, tror forskerne at cellene kommer til å lage en menneske-bukspyttkjertel inne i grisen, ifølge National Public Radio (NPR) i USA. Stamceller kan bli til hva som helst i kroppen.
NPR har snakket med forskerne bak disse eksperimentene.
Forskerne skaper dermed en gris/menneske-kimære med stamcellene.
Gris med menneskelige hjerneceller?
Det er mulig å dyrke organer på denne måten. En japansk forskergruppe klarte å gro rotte-bukspyttkjertler i mus med en lignende metode, som er beskrevet i denne Cell-artikkelen fra 2010.
– Men det er litt rulett, forklarer Eivind Valen.
Forskerne må stole på at stamcellene faktisk begynner å lage en bukspyttkjertel, og at de ikke vandrer til andre steder i kroppen.
– Slik jeg ser det, er dette et av de største etiske problemene.
Cellene kan flytte seg til andre organer, og kanskje til og med hjernen. Da vil de kanskje danne menneskelige hjerneceller. En kritiker som NPR har snakket med skisserer et slags ekstremscenario.
– Du kan kanskje lage en gris med en delvis menneskelig hjerne. Grisen vil kanskje ha en form for menneskelig bevissthet, sier Stuart Newman til radiokanalen. Han er professor i cellebiologi ved New York Medical College.
Eivind Valen tror det er mye som skal til før resultatet blir så drøyt.
– Vi vil ikke at det skal utvikles menneskelige hjerneceller i en gris, men jeg tror risikoen for dette er lavt.
– Cellene konkurrerer med hverandre, og menneske-stamcellene har en klar ulempe sammenlignet med grisecellene, som har det klart best i sitt eget miljø.
– Vi får se hvor mye cellene sprer seg til andre organer etter at de har publisert.
Dyrevelferd
Hvis denne teknikken faktisk viser seg å fungere, kan vi se for oss at det finnes egne farmer hvor det dyrkes menneskeorganer som er skreddersydd til mottakerne.
Mange vil nok synes dette er uetisk, mener Valen.
– For meg personlig tenker jeg at dette er mer etisk enn å avle griser for kjøttet, siden det produseres organer som kan brukes til å redde liv.
– Men dette er en diskusjonssak, og mange vil sikkert være uenige.
Blir ikke voksende griser
Griseembryoene som blir brukt i forskningen blir ikke til griseunger.
Etter at de har vært gjennom genredigeringen og stamcelle-behandlingen, blir de satt inn i livmoren til en purke.
Der får embryoene vokse som normalt i 28 dager. Da blir de tatt ut og undersøkt for å se om organutviklingen har blitt riktig.
Siden resultatene ikke er publisert enda, vet vi ikke hvordan eksperimentet har gått.
Leave a Reply