Mange idylliske øyer langs kysten er bare tilgjengelige med ferge. Kapasiteten er gjerne god ellers i året, men om sommeren blir det lett kork på mange fergeleier. Turister og yrkespendlere må stå i kø og vente på neste ferge. Kjedelig for begge parter, men det har også en kostnad.

Yrkespendlere som må til og fra jobb, taper timer de kunne brukt på jobb.

På en fergestrekning på Vestlandet ble det satt i gang en forsøksordning. Pendlerne fikk lov til å komme først ombord på fergen en periode, mens turistene noen ganger måtte vente på neste ferge. 

Nå har økonomer ved Nord universitet i Bodø regnet på når det er lønnsomt å diskriminere. Funnene ble nylig presentert på en konferanse i Antwerpen.

Måtte vente minst to timer

Fergestrekningen mellom Eidsdal og Linge går langs bilveien til de populære turiststedene Geiranger og Trollstigen. Den har høye trafikktall i sommersesongen. Samtidig bor og jobber mange innbyggere på motsatt side av fjorden.

– 40 prosent av alle bilene måtte vente minst en fergeavgang i løpet av sommeren. Noen av pendlerne rapporterte at de måtte vente i minst to timer per dag, forteller Terje Mathisen til forskning.no.

Han er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Nord universitet.

Turistene ble diskriminert

Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen bestemte seg for å teste ut en prøveordning på fergestrekningen.

– Den gikk ut på at turistene ble diskriminert ved fergeleiet, sier Mathisen.

Bilister som må ta ferge for å komme til og fra jobb fikk en lapp i frontruten som viste at de kunne kjøre først om bord på fergen. Forsøksordningen pågikk sommerstid når problemene var størst.

Samfunnsmessig verdi

Ordningen som fortrengte vanlige reisende virket nok urettferdig for mange av turistene. Men den velferdsmessige gevinsten av å prioritere dem som har det mest travelt kan være stor. 

Det er for eksempel allment akseptert at utrykningskjøretøy har rett til å komme først om bord på fergen.

Ville nytten for dem som fikk forkjørsrett være større enn ulempen for dem som ble stående igjen på fergeleiet? 

Det satte Mathisen seg fore å finne ut sammen med sin kollega Thor-Erik Sandberg Hanssen, som også er førsteamanuensis samme sted. 

Satte en prislapp på tid

– Hvordan verdsetter dere spart tid mot tapet de andre har som må vente lenger?

– For dem som er i arbeid er svaret enklest: Det er lønnskostnader per time pluss sosiale kostnader, forteller Mathisen.

For fritid er det annerledes.

– Man kan se hvordan de oppfører seg når de får ulike valgsituasjoner. Noen turister kan jo se på det som en eksotisk opplevelse og bruke anledningen til å spise eller se seg rundt.

– Eller man kan spørre hvor mye de er villig til å betale for å slippe å vente, sier Mathisen.

Statens vegvesen har anbefalte verdier for verdsetting av ventetid.

Kan hindre fraflytting

En hovedgrunn til å innføre en slik ordning er å gjøre det mindre upraktisk for fastboende i grisgrendte strøk å dagpendle for å komme seg til jobb.

• Les også: Bygda trenger hjelp med turismen

– Blir ventetiden for yrkesutøvere for høy i sommermånedene, kan det medvirke til at flere flytter inn til mer sentrale strøk, forteller Mathisen.

Man kan også verdsette fremtidig nytte, og da vil en slik ordning bli mer attraktiv for lokalsamfunnet.

Lønte seg ikke

Men ordningen var ikke lønnsom mens prøveperioden pågikk, fant de to forskerne ut.

Det var 40 pendlere på strekningen som benyttet ferga på det tidspunktet.

• Les også: Hva er tid?

– Det måtte ha vært 130 pendlere på sambandet for at forskjellsbehandlingen skulle være samfunnsøkonomisk lønnsomt, forteller Mathisen.

Eventuelt måtte forskjellen i verdsetting av tid være større mellom gruppene. 

Forskerne vektet nytten til pendlerne mer enn ulempen for turistene. Men forskerne understreker at regnestykket kan bli annerledes for andre fergeruter.

Lønnsom på Kjerringøy

Forskerne har tidligere sett på lønnsomheten ved å innføre en lignende ordning på fergeruten til Kjerringøy utenfor Bodø.

– Ordningen var samfunnsøkonomisk lønnsom på dette sambandet. Dette kan skyldes at mange som bor på Kjerringøy og arbeider i Bodø benyttet seg av tilbudet, forteller Hanssen.

Ikke regnet inn bedriftsbesparelse

Resultatene kan overføres til andre grupper reisende. For eksempel kunne forskerne tatt med besparelser for eksportbedrifter som frakter varer.

– Det er en kjent sak at ingen har det så travelt som en død laks, sier Mathisen.

Lakseprodusenter ved kysten som frakter laks til kontinentet, kan tape mye penger under transporten hvis trailerne må vente i fergekø.

Referanse:

Mathisen og Hanssen: Discrimination at the ports – the welfare effects of giving commuters priority.