Mens mange av de som sitter på kontor ikke opplever større ulykker enn å skjære seg på et papir, er bonden eksponert for langt større yrkesrisiko. 

For en bonde er det neppe mulig å gå gjennom en yrkeskarriere uten å oppleve minst én ulykke.

– Det betyr imidlertid ikke at bønder generelt er risikotakere, påpeker seniorforsker Gro Follo ved Bygdeforskning. Hun har vært leder for forskningsprosjektet «Ulykker i landbruket».

Prosjektet viste at bønder jevnt over forholder seg til ulykkesrisikoen og forsøker å begrense den så langt de opplever at det lar seg gjøre.

– Skal man forstå hvorfor det er så mange ulykker i landbruket, må man forstå bondens komplekse arbeidsliv, understreker Follo.

Oddveig Storstad, som tidligere var forsker ved Bygdeforskning, men som nå jobber ved NIBIO, tilføyer:

– Det er mulig å redusere antall ulykker gjennom forebyggende arbeid. Men det betyr at man må spille på lag med bondens arbeidshverdag for å nå målet om færre ulykker.

Hastverk blir lastverk

Bønder er innom så mange forskjellige arbeidsoppgaver i løpet av dagen at det er vanskelig å eliminere ulykkesrisikoen. Bønder har ofte lange arbeidsdager. Da kan man bli sliten og dermed lettere uoppmerksom.

Nesten 40 prosent av bøndene i studien sier at årsaken til egen ulykke var uoppmerksomhet, og omtrent 20 prosent hadde hastverk. Ulykkene øker i takt med antall arbeidstimer.

Her er de viktigste årsakene til bøndenes arbeidsulykker:

Traktor og andre maskiner

Traktoren er den mest brukte maskinen på et gårdsbruk og brukes mye, på mange steder og i en rekke sammenhenger. Traktoren er da også den maskinen som er mest involvert i ulykker blant bønder, ansatte, barn, familie og venner.

Store og små dyr kan skade en person gjennom for eksempel bitt, spark og stanging, og større dyr kan presse og klemme bonden mot innredningen.

Det er også stor fare knyttet til melkeroboter der bonden kan komme mellom roboten og kyrne. Mange bønder bruker avl og raser bevisst for at kyr ikke skal sparke. Kurasen Norsk rødt fe (NRF) er et eksempel på slik avl på godt lynne.

Vedlikehold og reparasjon er den oppgaven som er nest hyppigst relatert til ulykke blant bønder av alle de 27 arbeidsoppgavene bøndene ble spurt om i forskningsprosjektet.

Skogs- og vedarbeid kan gi fatale følger

Mange bønder er også involvert i skogsarbeid, noe som ikke er helt ufarlig og som kan føre til alvorlige ulykker.

Hogde trær som velter i feil retning, manglende verneutstyr, ulendt terreng, motorsag i gang når man snubler, fingre som kuttes i vedkløyver og kappsag. I prosessene fra et tre står i skogen til det blir ved og bygningsmateriale, kan mye skje.

Flytting av dyr kan gi bonden flere uker på krykker

Det kan gå hardt for seg på kuslipp om våren også, noe som øker risikoen for ulykker. 

Det er ikke godt å vite hva yre kyr tenker og finner på. «De slipper seg løs og springer og hopper rundt», som en av bøndene i undersøkelsen sier.

Humøret til dyrene er det ikke alltid lett å lese, og selv den snilleste kan ved tider være sint og lunefull. Mange dyr kan bli stresset ved flytting og kan finne på å stange folk i nærheten.

Slåttonn og tresking kan føre til uførhet

I slåttonna brukes mange forskjellige maskiner og kjemikalier. En uventet stopp med maskiner og redskap på åkeren kan føre til at bonden må utbedre feil på stedet.

Dette har ført til dødsfall og alvorlige ulykker som følge av skarpe kniver. Bonden kan selv havne inne i maskiner det er klemfarer og tannhjul som fremdeles er i rotasjon.

Treskemaskinen som brukes ved høsting av modent korn, har skarpe kuttekniver på skjærebordet som man må passe seg for.

Håndtering av utstyr og redskap

Bonden bruker flere redskap som må tilpasses den arbeidsoppgaven som skal gjøres. Det innebærer gjerne kobling til traktor og eventuell justering av utstyret. Påkobling av utstyr kan i verste fall føre til død ved at klesplagg blir dratt inn i kraftuttak som roterer.

Gjenstander på traktorens lasteapparat kan falle av eller storsekker med kunstgjødsel kan revne når de løftes med pallegaffel.

For bonden er faktisk kjøring med traktor og redskap farligere enn å kjøre traktor uten redskap. Ulike terrengforhold på gårder bidrar til ulykkesrisiko ved bruk av traktor og utstyr. Å kjøre traktor med utstyr i ulike typer terreng krever mye refleksjon og risikovurderinger.

For eksempel om det er hellende eller glatt terreng, hva slags type underlag det er, tyngdepunkt på traktor og utstyr og hvilke utstyr som kan brukes.

Metallspon på øyet og andre ulykker

Også mindre utstyr bidrar til ulykker som rammer bonden selv, ansatte, barn og familie og venner. Ett sted hvor ulykker kan oppstå, er på verkstedet, ifølge forskningsprosjektet.

Bruk av vinkelsliper og sveising er en gjenganger, og flere har fått metallspon på øyet i forbindelse med sveising. Som en av bøndene sier: «Det burde jeg snart lære, at jeg burde bruke vernebriller.»

Å falle gjennom åpne gulvluker er fullt mulig, og fall ned i tomme siloer har også skjedd.

Effektive tiltak som kan redde liv og lemmer

For bonden er det viktigst å være ute på gården å gjøre unna praktisk arbeid. Kontortiden er ofte sent på kvelden, og bonden er sliten etter en lang og tøff arbeidsdag. Derfor får ikke arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) og «Kvalitetssystemet i landbruket» nok oppmerksomhet, selv om det er viktig.

Det trenger heller ikke være så stort og dyrt. Det finnes nemlig en rekke små og raske tiltak som kan redde både liv og lemmer for bonden og menneskene  rundt. Man kan slå av maskiner etter bruk, senke rundballspydet og holde gården og tunet ryddig slik at barna ikke skader seg.

– Vi må huske på at gården også er boplass og hjem, og ikke bare bondens arbeidsplass, poengterer Halle Arnes, fagkoordinator for HMS-rådgiving i Norsk Landbruksrådgiving.

Han fortsetter: – Alle kan gjøre noe for å redusere ulykkesrisikoen på egen gård. Det er bare å sette i gang å gjøre det. Det kan stå om liv.

Arnes mener at også barna kan involveres i tenkningen om sikkerhet og konsekvensene det har for arbeidet.

– Da lærer barna sunt bondevett, og da vokser de kanskje opp til å bli nye bønder som kan ta del i den trivselen og friheten mange bønder føler i sin yrkesutøvelse, sier prosjektleder Gro Follo.  

Referanse:

G. Follo (red.): Ikke en bonde å miste – Om ulykker og arbeidsevne i landbruket. Rapport fra Norsk senter for bygdeforskning, 03/2016.