Det er en god sjanse for at du har hørt om bjørnedyret. Denne mikroskopiske fyren kan overleve ekstrem varme og ekstrem kulde. 

Bjørnedyret kan gå i dvale i mange tiår uten noen problemer, for så å bli vekket til live igjen med litt vann og fortsette som at ingenting hadde skjedd. De har til og med overlevd i ekstrem stråling på utsiden av romfartøy i bane rundt jorden.

Dyret er bare en halv millimeter langt, og det bor ofte i områder med mye vann og mose. Men de finnes over hele verden, og bjørnedyr har dukket opp på fjelltopper i Himalaya og på fire tusen meters havdyp.

Bjørnedyret kan rett og slett skru av sin egen kropp i lange perioder. Det er en form for død, forklarer bjørnedyrforsker Reinhardt Møbjerg Kristensen i denne saken.

En stor internasjonal forskergruppe har gått løs på bjørnedyr-genomet. De har sett på hvilke gener som gir bjørnedyret denne vanvittige motstandskraften.

Gener fra andre?

Andre forskere har kommet fram til at bjørnedyret har mye «fremmed» arvemateriale. Dette er gener som har blitt utvekslet og hentet fra andre arter, og som ikke har blitt arvet fra tidligere generasjoner. Det kalles horisontal genoverføring.

Denne saken fikk mye oppmerksomhet da den kom i fjor, men den nye forskningsartikkelen nyanserer bildet.

Genoverføring er en mystisk egenskap som du kan lese mer om her, men forskerne bak den nye studien ser ikke mange spor etter denne typen overføring.

De mener rundt en prosent av genmaterialet har kommet til på denne måten, mot 17 prosent i det andre forskningsprosjektet.

Videoen under viser hvordan bjørnedyret kan gå i dvale hvis det tørker ut, for så å våkne opp igjen hvis det blir tilsatt vann. 

Ekstreme tilpasninger

Ikke overraskende finner forskerne en hel rekke gener som påvirker bjørnedyrets ekstreme hardførhet.

Gener som påvirker forskjellige typer motstandskraft mot skadelige miljøer har blitt styrket i bjørnedyret, sammenlignet med andre mikroskopiske dyr, for eksempel marker eller små fluer.

De har også funnet flere proteiner som kan være helt unike i dyreverdenen. De finnes kanskje bare hos bjørnedyret.

Et av disse proteinene beskytter arvematerialet mot røntgenstråler. Hver gang du tar røntgen hos legen får kroppen en relativt stor strålingsdose. I større doser er det større sjanse for at røntgen skader DNA.

• Les også: Tåler dyr og planter mer radioaktivitet enn oss?

Forskerne testet dette proteinet på menneskelige cellekulturer som har blitt dyrket fram i laboratoriet. Cellene ble utsatt for røntgenstråling, og forskerne mener arvematerialet fikk 40 prosent mindre skader, sammenlignet med celler som ikke var beskyttet av proteinet.

Forskerne kaller bjørnedyr-genene et skattkammer med kunnskap om hvordan organismer kan beskytte seg selv mot et skadelig miljø.   

Et bjørnedyr som lever på mose:

Referanser:

Extremotolerant tardigrade genome and improved radiotolerance of human cultured cells by tardigradeunique protein. Nature communcations, september 2016. DOI: 10.1038/ncomms12808. Sammendrag.