Anta at en dårlig trent mosjonist setter seg som mål å vinne Birkebeinerrennet. Men uten å endre sitt treningsopplegg vesentlig. Han vil bli ledd ut. Innen klimapolitikk foregår dessverre noe tilsvarende, men uten at noen ler av det. Det er en voldsom forskjell på målsetninger og praktisk handling. Togradersmålet har eksistert lenge. Samtidig har utslippene av drivhusgasser vokst eksponentielt, og hele tiden pekt mot en oppvarming i dette århundret på fire grader.
I denne situasjonen burde man vente at man innen klimapolitikken ville se realitetene i øynene og sette en mindre ambisiøs målsetning. Isteden skjedde det motsatte på klimatoppmøtet i Paris. Der ble man enige om en enda mer ambisiøs målsetning, nemlig å tilstrebe å holde den globale temperaturøkningen under 1,5 grader. Dette uten at det ble vedtatt forpliktende krav til utslippskutt.
Behov for mer realistiske holdninger
Ingen har noe å tjene på å opprettholde troen på at de urealistiske målsetningene skal bli nådd, så lenge det ikke er vilje til å sette inn den innsatsen som er nødvendig for å nå dem. Det skaper en illusjon om at problemene i ferd med å løses, mens det motsatte faktisk skjer.
På bakgrunn av en slik holdning er det naturlig å vende oppmerksomheten mot andre tiltak, selv om de ikke er ideelle.
Solstrålemanipulasjon
”Solar Radiation Management” er den engelske betegnelsen på en type teknologi som går ut på å redusere solstrålingen som treffer jorda. Den gjør at jorda vil ta opp mindre strålingsenergi og man får en avkjøling. I mangel av et innarbeidet norsk ord vil jeg bruke betegnelsen solstrålemanipulasjon.
De metodene innen solstrålemanipulasjon som er mest aktuelle å bruke, er:
- Utslipp av aerosoler til stratosfæren. Aerosoler består av ørsmå partikler av fast stoff eller væske, fordelt i en gass. De sprer eller absorberer solstråler. Man kan slippe ut aerosolene til stratosfæren på flere måter, herunder fra fly.
- Økning av skyers evne til å reflektere sollys. Kan blant annet oppnås ved å spraye skyer over hav med saltvann-spray. Dette vil gi et øket antall ”kondenskjerner” i skyene. Det vil igjen resultere i mindre dråpestørrelse i skyene. Resultatet vil være at mer solstråling blir reflektert.
- Økning av deler av jordoverflatens evne til å reflektere sollys. Kan oppnås ved blant annet å dekke landområder eller hustak med reflekterende materiale, eller ved å dyrke genmodifisert korn og gress som er hvitt, og derfor reflekterer godt.
- Refleksjon/absorbsjon av sollys i verdensrommet. Det kan utplasseres solspeil eller andre objekter i verdensrommet, mellom sola og jorda. På denne måten kan sollys forhindres fra å nå frem til jorda.
Egentlig ikke noe nytt
I de fleste omtaler av solstrålemanipulasjon fremstilles dette som noe nytt og uprøvd. Det er det ikke hvis vi inkluderer hva mennesker har gjort ubevisst. Mange av de gassene som mennesker slipper ut i atmosfæren i dag inneholder aerosoler. De gir en avkjølende effekt. FNs klimapanel estimerer den globale avkjølingen av dette til å være noen få tiendeler av en grad.
Hva kan oppnås ved solstrålemanipulasjon?
Foreløpig er det gjort så lite forskning på saken at det er umulig å si noe detaljert og sikkert om dette. Publikasjoner om hva som kan oppnås spriker så mye at det ville være misvisende å trekke frem noen av dem enkeltvis. Isteden vil jeg oppsummere hva som er skrevet om dette i siste rapport fra FNs klimapanel, basert på et tverrsnitt av hva som er publisert:
Det å slippe ut aerosoler er den det er minst tvil om effektiviteten av. Det anses som nokså sannsynlig at man ved denne metoden i hvert fall vil kunne oppveie oppvarmingen ved en fordobling av CO2-innholdet i atmosfæren. Denne oppvarmingen estimeres til å ligge mellom 1,5 og 4,5 grader. Det er sprikende oppfatninger om like mye kan oppnås ved å øke skyenes evne til å reflektere sollys. Hvis vi vil øke jordoverflatens evne til å reflektere sollys vil det kreve store arealer, og det vil vanskelig kunne gi en betydelig global avkjøling. For tanken å stoppe sollyset i verdensrommet foreligger det ikke tilstrekkelig med publikasjoner til at klimapanelet har gjort en vurdering.
Teknologisk status
United States Government Accountability Office har, på grunnlag av et stort antall publiserte arbeider, gjort en evaluering av modenheten til de enkelte metodene.
På en skala fra 1 til 9, der 1 er laveste modenhet, har de konkludert med at å bruke aerosoler for å stoppe oppvarmingen har en modenhet på 1, mens de tre andre metodene har en modenhet på 2. Det er altså langt igjen før teknologien er klar til bruk.
Ulemper
Bruk av solstrålemanipulasjon gir store ulemper. Her ligger tungtveiende argumenter mot å ta den i bruk. Men også her er det store usikkerheter. Aerosoler skader ozonlaget. Både med denne metoden og når man endrer skyene må man stadig foreta en fornying for å holde effekten ved like.
Ulemper som gjelder alle metodene er at de vil gi andre klimaendringer en de man prøver å unngå, at de ikke stopper den forsuringen av havene som CO2 forårsaker, og at effekten vil være annerledes fordelt geografisk enn effekten som skyldes utslipp av drivhusgasser.
Vi vet for lite til å ta det i bruk
Foreløpig vet vi for lite til å kunne ta solstrålemanipulasjon i bruk i stor skala. Det er behov for mye mer forskning. Både rundt å effektivisere metodene, å begrense ulempene og å kunne forutsi konsekvenser mer nøyaktig.
Selv om det er langt igjen før vi vet nok til å kunne ta en beslutning om bruk i stor skala, bør det komme i gang en debatt allerede nå. Primært om sakens prinsipielle sider.
Kan føre til konflikter
En eventuell fremtidig beslutning om bruk av solstrålemanipulasjon i stor skala bør tas i forhandlinger mellom nasjonene. Slike forhandlinger blir ikke lette. Her vil det ikke bare være et spørsmål om man skal ta teknologien i bruk, men om hvordan den skal innrettes.
Solstrålemanipulasjon gir muligheter til å manipulere klimaet lokalt. Slikt vil det være vanskelig å oppnå enighet om. Hva om en nasjon tar i bruk solstrålemanipulasjon på egen hånd, på en måte som er til egen fordel, men til skade for andre? Slikt vil gi opphav til konflikter. I verste fall krig.
Løser ikke problemet, men demper skadevirkningene
Noen omtaler solstrålemanipulasjon som en «plan B». Her må det understrekes at plan B ikke kan være noe som kommer istedenfor, men i tillegg til plan A, som er å kutte i utslippene av drivhusgasser. Solstrålemanipulasjon løser ikke problemet.
Det bare demper skadevirkningene, noe som vil bli vanskeligere og vanskeligere jo mer drivhusgasser det er i atmosfæren. En forutsetning for at resultatene skal bli gunstige er at viljen til kutt i utslippene av drivhusgasser ikke reduseres; noe det er en reell fare for.
Det ligger store muligheter i bruk av solstrålemanipulasjon. Men det er ukjent farvann med mange skjær i sjøen.
Leave a Reply