I februar 2011 vant IBM Watson en mesterskapskonkurranse i spørrekonkurransen Jeopardy. På det tidspunktet besto Watson av flere rack med Power 7-servere drevet av en samling nye teknologier innen naturlig språk og kunstig intelligens.

IBM beskriver det Watson gjør som «kognitiv databehandling». Teknologiene er betraktelig krympet siden Jeopardy-mesterskapet. I en pressemelding beskrives dette slik: Watson er smartere, 24 ganger raskere og 90 prosent mindre. Fra å fylle et soverom med dobbeltseng, nøyer teknologiene seg med tre servere i «pizzaeske»-format.

IBM har prøvd å tjene penger på Watson.

I mars 2012 inngikk de en avtale med Citigroup om å gjøre Jeopardy-vinneren til finansrådgiver. Andre prosjekter gikk ut på å lære Watson alt om kreft, med tanke på rådgivning innen diagnose og behandling.

I mai i fjor kom to initiativ: Utvalgte utviklere skulle få tilgang til Watson som en lukket skytjeneste, og IBM lanserte en tjeneste, Watson Engagement Advisor som bedrifter kunne bruke til å bedre samspillet med kundene.

Ifølge Wall Street Journal har det gått trått å selge Watson: Per utgangen av oktober i fjor var den samlede omsetningen knyttet til Watson beskjedne 100 millioner dollar. Avisens kilde er avskrift av en intern telekonferanse ledet av IBM-sjef Ginni Rometty.

På konferansen sa Rometty at IBM måtte ta sikte på å oppnå 10 milliarder dollar i årlig omsetning fra Watson innen 10 år, det vil si innen 2023. Samtidig ble det satt et mål på minst 1 milliard dollar i årlig omsetning innen 2018.

I går kunngjorde IBM en vesentlig opptrapping i kommersialiseringen av Watson.

Watson-ekspertisen skal samles i en egen forretningsenhet, Watson Business Group. Enheten skal lokaliseres til 51 Astor Place på Manhattan i New York City, et nytt og moderne bygg midt i «Silicon Alley». Utviklerne får følge av konsulenter og selgere: Den samlede bemanningen skal bli 2000.

Enheten skal ha fire grupper: Forskning og utvikling («Innovation»), forretningsutvikling («Transformation»), utlegging av tjenester og løsninger for kunder («Implementation»), samt salg og markedsføring («Engagement»).

Samtidig lanseres tre tjenester: en avansert søketjeneste beregnet på utdanningsinstitusjoner, forlag og legemiddelleverandører; en tjeneste for å ta i mot spørsmål på naturlig språk og lete opp svar i store datamengder; en tjeneste for visualisering i utforskning av store datamengder.

IBM bekrefter ikke forretningsmålene for Watson-enheten fra telekonferansen i oktober. Enheten bokføres innen avdelingen for big data og analyse, der omsetningsmålet nylig ble økt fra 16 milliarder dollar i 2015 til 20 milliarder dollar.

IBM sier videre at de arbeider med å legge Watson til rette med tanke på distribusjon gjennom SoftLayer, den globale nettskyen med 13 datasentraler og smidig teknologi som de kjøpte i juni i fjor.

Watson Business Group skal ledes av Michael Rhodin, senior visepresident I IBM og tidligere programvaresjef. Det skal investeres 1 milliard dollar i enheten.

En artikkel i Wall Street Journal tidligere denne uken kartlegger problemene IBM har hatt med å kommersialisere Watson. Overgangen fra Jeopardy til praktisk råd innen felter som finans og kreftbehandling har vært langt vanskeligere enn ventet. Å anvende Watson innen et gitt fagfelt krever at utviklerne mestrer ikke bare de kompliserte teknologiene som ligger til grunn for Watson. De må også bli eksperter innen fagfeltet som Watson skal anvendes på.

Kreftforskningen ved M.D. Anderson Cancer Center ved University of Texas var blant Watsons tidlige brukere. Avtalen var Watsons største da den ble undertegnet i 2012, med en verdi på 15 millioner dollar. IBM håpet den ville vokse til 100 millioner dollar.

Ideen var å legge mengder av faglitteratur i Watson og utvikle en rådgiver innen behandling av blodkreft. Prosjektet opplevde store startvansker: Det gikk uker mellom hver gang utviklerne og legene hadde kontakt, og da de møttes hadde de store problemer med å forstå hverandre. I fjor våres var omtrent ingenting oppnådd. Da ble det tatt tiltak for å bedre samarbeidet mellom lederne av hver gruppe, og utviklerne begynte å snakke med legene flere ganger i uken.

Nå sies det at Watson-blodkreftrådgiveren kan settes i produksjon innen utgangen av 2014, og at en mer allmenn kreftrådgiver kan være operativ om halvannet til to år.

En annen Watson-kreftrådgiver utvikles ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i New York.

Også her sies det at en tidlig utgave kan brukes på pasienter seinere i år, forutsatt at visse tester tilfredsstilles. Forsker Mark Kris ved senteret forklarer at utviklingen har vært langt mer kompleks enn ventet.

Watson-kreftrådgiveren er lagt opp slik at den skal foreslå mulige behandlinger, og oppgi hvor sikker den er på at hver behandling er korrekt. Et typisk resultat på det nåværende stadium er at den foreslår tre mulige behandlinger, men er bare 32 prosent sikker på at noen av den er den riktige.

Den Watson-baserte finansrådgiveren som Citigroup er med på å utvikle har heller ikke oppnådd tilfredsstillende resultater.

En talsperson for banken sier at mann fortsett arbeider med å finne fram og teste bruksområder for Watson.

Forsikringsselskapet WellPoint mente de kunne bruke Watson for å sjekke samsvaret mellom legens anbefalte behandling og pasientens forsikringspolise.

Utviklingen stoppet opp, ifølge WellPoint, fordi læringsteknologien i Watson var treg til å tilegne seg WellPoints retningslinjer. Etter et toppmøte mellom Rometty selv og WellPoint-sjefen gikk IBM med på å justere måten Watson lærer på.

Det førte til at Watson ble tilstrekkelig dyktig til at WellPoint nå bruker løsningen på daglig basis.

IBM opplyser at de har mottatt 750 henvendelser fra utviklere og bedrifter som vil være med og prøve ut Watson. Blant prosjektene som er kjent, er et i regi av e-handelsselskapet Fluid. De håper å utvikle en applikasjon som kunder kan chatte med på samme måte som med en ekspeditør i en fysisk butikk.

Andre som arbeider med Watson er Nielsen Holdings og Royal Bank of Canada.