Politiet kan be om at DNA-funn fra spytt, sæd eller et hårstrå fra et åsted testes mot DNA fra en mistenkt, for å finne ut om mistenkte har vært på åstedet. 

Det er avdeling for rettsgenetikk straffesak ved Folkehelseinstituttet som utfører slike tester for politiet i Norge. 

Hvert år utfører ingeniører på denne avdelingen tester i 8000 politisaker for å finne eller utelukke mistenkte i kriminalsaker. I 1800 tilfeller får de treff i registre. 

– I hver sak er det fra en til flere hundre materialer vi undersøker, sier Mariam Bouza. 

Mariam Bouza er ingeniør og sakkyndig i rettsmedisinske fag, og under et foredrag i regi av Bioteknologirådet onsdag forklarte hun hva som er styrkene og svakhetene med DNA-identifisering. 

DNA kan smitte over

For selv om DNA-testingen kan gi sikrere treff enn før, er allikevel DNA-bevisene sårbare. Politiet kan ikke vite sikkert om det biologiske sporet havnet på åstedet mens forbrytelsen skjedde. Og virkeligheten i etterforskningen er mer kompleks enn på CSI, forteller Bouza.

– Det tar lenger tid enn 45 minutter å identifisere en DNA-profil, sier hun.

En drapssak i California viser hvor skremmende lett det er å gjøre fatale feil:

– Politiet fant spor under neglene på offeret som matchet en tidligere straffedømt. Det var bare en hake ved det: Den mistenkte lå på sykehus da drapet skjedde. Han kunne ikke ha begått forbrytelsen, fortalte Bouzga.

Det kom etterhvert for en dag at ambulansepersonellet hadde fraktet den skadde i en trafikkulykke til sykehuset og deretter hentet offeret.

– DNA fra den skadde hadde smittet over på offeret, fordi de ikke hadde vasket hendene, sa forskeren.

Det viser hvor sårbare DNA-spor er som bevis i straffesaker. Uskyldige kan i verste fall bli dømt.

Avsatt før eller under forbrytelsen?

DNA-bevis var til slutt avgjørende for de nylige domfellelse i drapssakene Monika-saken i Bergen og Kristin Juel-saken i Vestfold. Men ikke uten at det stilt spørsmål om DNA-bevisene i retten:

– I Monika-saken hevdet den tiltalte at sporene var fra tiden han bodde i boligen hos Monikas mor. Dette ble tilbakevist fordi moren til Monika pleide å vaske ofte og grundig, forteller ingeniøren.

I Kristin-saken stilte forsvareren spørsmål ved om neglene med spor ble oppbevart tilstrekkelig sikkert av politiet etterpå for å utelukke at sporene kan ha kommet dit på annen måte.

Politiet gjorde tabber

Den berømte rettssaken mot den amerikanske tidligere fotballstjerna O.J. Simpson, som var tiltalt for drap på ekskonen og hennes venn, endte med frikjennelse.

Dels fordi politiet ikke hadde fulgt prosedyrene for oppbevaring av bevis, forteller Bouzga.

I saken som TV-serien Making a murderer er basert på, ble det funnet DNA fra den tiltalte som knyttet ham til åstedet hvor en fotograf ble funnet drept. Politiet kunne ikke forklare om de hadde fulgt prosedyrene, noe som tydet på at DNA var plantet.

Den sakkyndige ingeniøren holder derfor jevnlig kurs for politiet for å sikre at de følger prosedyrer for sikker innhenting og oppbevaring av materiale som skal testes.

Tiden er avgjørende

Hvis offeret og den mistenkte kjente hverandre kan DNA ha blitt avsatt i tiden før forbrytelsen skjedde. Det er sjelden forskerne kan tidsfeste sporene. 

I andre tilfeller kan det gå tid fra forbrytelsen skjer til politiet sikrer spor. Da kan de bli borte eller bli forurenset fra andre personer.

– Eller spor kan ha blitt fjernet, hvis det tar tid før man oppdager forbrytelsen, sa Bouzga. I mellomtiden kan man ha vasket bort fingeravtrykk og andre eventuelle spor.

Nok med usynlig celle

Mens politiet før måtte ha en synlig flekk med blod eller sæd for å få nok til å gjøre en DNA-test, trengs det nå så lite biologisk materiale at det kan være usynlig for det blotte øyet.

Teknologien er kraftig forbedret.

– Nå trenger vi bare en celle med blod, spytt eller sæd, eller et hårstrå, forklarte Bouzga.

• Les også: Kan promp og rap bli brukt som kriminaltekniske beviser?

Nære slektninger må utelukkes

Variasjonen i DNA mellom individer er så omfattende at en celle kan identifisere en person. Dermed kan spytt, hårstrå eller andre biologiske rester brukes til å knytte en person til åstedet.

– DNA-profil anses å være identifiserende når nære slektninger er utelukket, unntatt eneggede tvillinger, forklarer Bouzga.

Når ingeniørene har en DNA-profil av sporet som er funnet på åstedet, sammenligner de dette med enten en frivillig avlagt test fra mistenkte personer eller med identitetsregisteret med domfelte.

Norge langt fremme

En celle inneholder en to meter lang DNA-profil, og forskerne bruker en spesiell kopimaskin som forstørrer opp denne tråden.

Mannen som oppfant denne teknikken fikk Nobelprisen.

De siste årene har forskerne fått mye mer sensitive instrumenter.

– Også metodene for å trekke ut DNA er blitt bedre. Vi kan identifisere flere områder av DNA samt at vi trenger en mindre mengde materiale, sier Bouzga.

Norge var nest først i Europa med å ta i bruk den mest nøyaktige verktøykassen på markedet.

Kan være forurenset

Men selv om det trengs mindre spytt, blod eller andre celler nå enn før, er det tekniske begrensninger.

Det er ulik kvalitet på noe av biologiske materialet.

– Vi får inn en del prøver som er komplekse fordi de har spor etter flere personer, forteller den sakkyndige ingeniøren.

I tillegg kan det være for lite materiale til å ta flere tester.

– DNA-resultater må ses i sammenheng med øvrige omstendigheter i saken, understreket Bouzga.

Kan teste på under et døgn

Ingeniørene kan i hastesaker foreta en DNA-profil i løpet av et døgn, hvis de får godt materiale og politiet er villig til å betale ekstra for det.

I fremtiden kan man også kanskje lage en profil av gjerningsmannens utseende basert på biologiske spor. De vil kunne fastslå hvordan vedkommende ser ut, ut fra genene for øyenfarge, hår- og hudfarge. 

Forsker på bedre metoder

I tillegg til å identifisere mistenkte i straffesaker, forsker avdelingen på å utvikle bedre metoder for tolkning av kompliserte blandingsspor. Det vil si når sporene kommer fra flere personer. 

De forsker også på hvordan man kan ta prøver for å unngå oversmitting og hva som sikrer best holdbarhet i ulike miljøer.

De utvikler også metoder for å sikre at en høyere andel sporprøver gir brukbare DNA-profiler.

Avdelingen jobber også med databasesøk og rettsikkerhet. Internasjonalt har det vært en omfattende faglig diskusjon om hvordan treff i registre skal vektes statistisk. 

Her kan du se video av hele foredraget:

Artikkelen er oppdatert 13.10.16

Referanse: 

Bioteknologinemndas frokostseminar: Bruk av DNA-tester i politietterforskning.