Vil du henge med i diskusjoner i selskapslivet fremover, så lær deg forkortelsen først som sist: TTIP (uttales titip). EU og USA prøver å få til en avtale som vil gjøre handel mellom landene mer friksjonsfri.
Uansett om lille Norge velger å henge oss på eller stå utenfor, får avtalen store konsekvenser for norsk næringsliv, viser en rapport som Norsk Utenrikspolitisk Institutt nylig la frem.
Forkortelsen TTIP står for Transatlantic Trade and Investment Partnership. Avtalen er ikke ferdig utformet, forhandlingene pågår fortsatt mellom USA og EU. Norge kan velge om vi vil henge oss på.
Samlet gevinst på opptil 35 milliarder
Dersom Norge slutter seg til den mulige handelsavtalen mellom USA og EU, vil det gi en samlet gevinst på mellom 12,5 og 35 milliarder kroner årlig for Norge, ifølge NUPI.
Forskere fra flere forskningsmiljøer med NUPI i spissen, har basert seg på ulike scenarier for å regne ut dette.
Gevinsten ved å bli med i TTIP vil tilsvare en ekstra inntekt per innbygger på mellom 2236 til 6772 norske kroner, ifølge rapporten. Om analysene slår til.
Lønn og fortjeneste
– Dette vil jo riktignok ikke bli fordelt likt mellom alle innbyggerne i form av et ekstra kjøleskap til hver, men er et snitt av økt lønn og fortjeneste i de sektorene som vil tjene på avtalen, forklarer seniorforsker Arne Melchior ved NUPI til forskning.no.
Han leder forskningsgruppen for internasjonal økonomi i NUPI.
Rapporten ble overlevert næringsminister Monica Mæland på et seminar på NUPI onsdag 2. november.
– Rapporten vil være et viktig bidrag til vårt videre arbeid med å vurdere hvilke veivalg som kan være aktuelle for Norge, sa Mæland.
Industrien vil tjene på avtalen
Norge som EØS-medlem sitter ikke ved forhandlingsbordet, men vi må likevel på et tidspunkt ta stilling til om vi ønsker å slutte oss til avtalen.
Utredningen viser hvilke konsekvenser den mulige handelsavtalen mellom EU og USA kan ha for Norge om vi blir med, står utenfor eller velger en mellomløsning. Den ble bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet.
– Vi er ikke delaktige i forhandlingene, men vi vet at de vil få stor betydning for oss. Derfor har vi opprettet dialog mot USA og EU, sa næringsministeren.
Hvis Norge slutter seg til TTIP vil et klart flertall av eksportnæringene her til lands tjene på det; særlig forretningstjenester som maritim sektor, finanstjenester og turisme.
Offentlig sektor tjener på TTIP fordi de materialene og maskinene de trenger for å yte tjenester, som for eksempel i helsetjenesten eller samferdsel, blir billigere.
Landbruket vil bli svekket
Men det er betydelig variasjon mellom sektorene. Den store taperen vil trolig bli landbruket, skriver Dagsavisen.
– Hvis man går inn i TTIP vil importbeskyttelsen i form av tollsatser bli kraftig redusert. Men i scenarioene har vi gått ut fra at hvert lands subsidier ikke blir. Foreløpig er det ikke med i avtalen, sier Melchior til forskning.no
Dersom subsidiene holdes på dagens nivå vil vi kunne opprettholde opptil 90 prosent av produksjonen avhengig av forhandlingsresultatet, sa Melchior.
Fordel for lakseeksporten
Også for fiskerinæringen vil TTIP ha en svakt positiv effekt.
– Tollsatsene for fisk er nå relativt lave, så ved å stå utenfor vil fiskeeksportnæringen tape litt på det, og vinne litt på det hvis Norge blir med i TTIP, forklarer Melchior.
Hvis vi blir med i TTIP kan dette også være en brekkstang for å få ned tollsatsene mot EU, tilføyer han.
Rett til å saksøke stater
De siste årene har TTIP blitt heftig debattert i både Europa og USA. Norge må godta betingelsene som EU og USA bestemmer seg for, ellers får vi ikke være med. Og samarbeidet mellom EU og USA vil indirekte påvirke Norge uansett om vi blir med eller ikke.
Et ømt punkt er tvisteløsningsmekanismen, som blant annet gir private selskaper og investorer mulighet til å gå til erstatningssøksmål mot stater dersom de taper på sine investeringer etter interne lovendringer.
Motstandere mener dette svekker det indre selvstyret.
– Det er klart at her har motstanderne et poeng, sier Melchior.
Samtidig vet ingen helt hvordan den ferdige avtalen vil se ut.
Attac-aktivister har kritisert avtalen for å åpne for enda mer globalisering, som de mener fører til enda større ulikhet mellom rike og fattige.
Enkelte grupper taper på avtalen
Også en professor ved Harvard University i USA mener TTIP bør forkastes. Økonomen Dani Rodrik har i flere år advart mot at avtalen vil føre til en politisk motreaksjon hvis ikke globaliseringens gevinster blir jevnere fordelt, ifølge Klassekampen.
Nomineringen av Donald Trump som presidentkandidat er et tegn på at han er inne på noe.
– Reaksjonen viser at politikere og eliten oversolgte globaliseringens fordeler og ikke tok på alvor at enkelte grupper vil tape på utviklingen, sa Rodrik da han var på besøk ved Universitetet i Oslo nylig.
Professoren er ikke imot frihandel, men mener gevinstene av globalisering bør fordeles jevnere.
– Prisen er høy for de som har mistet jobben på grunn av konkurranse med lavkostland, sa han.
Professoren mener at det å bygge videre på gamle frihandelsavtaler har ulemper ved at de utfordrer nasjonal integritet, reguleringer og lovverk.
Svekker demokratiet
Rodrik mener tvisteløsningsmekanismen går ut over demokratiet og innskrenker nasjonalstatenes mulighet til å ha egne regler og lovverk.
Men i rapporten fra NUPI tegnes det ikke et bekmørkt bilde av konsekvensene for Norge dersom vi må slutte oss til denne tvisteløsningen.
Moderate følger på grunn av EØS
Hvis TTIP blir realisert og Norge står utenfor, vil det gi moderate økonomiske virkninger for et flertall av sektorene i Norge, fordi EØS-avtalen blir lite berørt.
Men enkelte industribransjer vil møte sterkere konkurranse i eksportmarkedene.
– Hvis Norge står utenfor TTIP vil det ramme tjenesteytende sektor, fortalte Leo Grünfeld i Menon Economics som leverte en underrapport om denne næringen. Dette omfatter typisk rederitjenester mot oljesektoren.
Samlet utgjør tjenesteeksporten rundt 20 prosent av Norges fastlands-BNP.
– Dette utgjør en stor del av vår eksport til utlandet, hvis du holder oljen utenfor utgjør den i underkant av 50 prosent, forklarte Grünfeld.
Maritim sektor vil rammes om vi står utenfor
Tjenesteyting innen maritim- og offshoresektoren samt olje, gass og shipping utgjør den største delen av norsk eksport av servicetjenester.
– Denne sektoren utgjør hele 64 prosent av vår eksport av tjenester, sa Leo Grünfeld i Menon Economics.
Dersom Norge havner på utsiden av avtalen er dette først og fremst kritisk for tilgangen til amerikanske markeder. Dette kommer av at Norge allerede har god markedsadgang for tjenester til EU gjennom EØS-avtalen.
Men USA er et viktig marked for norske tjenesteeksportører. Omlag syv prosent av norske tjenester eksporteres til USA.
Egen avtale med USA?
Dersom EU-land får bedret markedsadgang i USA som følge av TTIP, samtidig som Norge blir stående utenfor avtalen, vil det kunne hemme konkurransen for norske tjenesteleverandører til USA, forklarte Grünfeld.
I tillegg vil norske selskaper kunne møte tøffere konkurranse i europeiske markeder fra amerikanske tilbydere.
Oljenæringen vil derimot tjene på økt etterspørsel og høyere pris om vi står utenfor.
Om vi velger å stå utenfor, kan Norge prøve å få til en ny frihandelsavtale med USA på egen hånd. Den kan gi en gevinst på rundt 7,4 milliarder, anslår NUPI.
Langt igjen
TTIP-forhandlingene blir neppe avsluttet under Obamas presidenttid, men avtalen kan bli en realitet i løpet av få år. TTIP tar sikte på omfattende harmonisering av standarder og mer samarbeid på reguleringsområdet.
TTIP vil ut fra det NUPI vet ikke bety en senkning av europeiske helsekrav.
Her kan du lese rapportsammendraget og laste ned rapporten i sin helhet.
Leave a Reply