Forskerne vet foreløpig ikke hvilke konkrete teknologiske løsninger de kommer til å utvikle.
Skal de jobbe med dør- eller sengesensorer?
Eller hva med sensorer som registrerer folks tilstedeværelse i et rom, og GPS-baserte løsninger?
Først skal forskerne derfor lytte til hva slags utfordringer potensielle brukere møter i hverdagen. Den teknologiske rammen er smarte og selvlærende sensorbaserte løsninger innenfor kategorien teknologisk assistanse i hjemmet.
Dette for å hjelpe mennesker med kognitiv svikt.
- Les også: Dataspill skal avsløre demens
Ansvarlig forskning
Å starte med brukernes faktiske behov er en viktig side ved den ansvarlige tilnærmingsmåten, men langt fra den eneste.
Prosjektet er lagt opp som en brukerinvolvert prosess.
Forskerne vil for eksempel benytte spørreundersøkelser, intervju og workshop med eldre deltakere.
Det tilrettelegges også for kontinuerlige og kritiske diskusjoner og vurderinger av forskernes og prosjektets underliggende verdier. For hele veien blir forskerne selv utfordret av eksterne rådgivere.
Alt dette er typiske kjennetegn for ansvarlig forskning og innovasjon, eller “responsible research and innovation” (RRI), som har blitt et viktig begrep innen europeisk og norsk forskning.
Samtidig som de selv utfører RRI i praksis, skal forskerne ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) forske mye på selve RRI-tilnærmingen.
Dette gjøres parallelt med utviklingen av de teknologiske løsningene.
Planen er å bygge opp en egen modell for RRI innen helseteknologi og utvikle en tilnærming for å vurdere RRI-inspirert teknologi.
– Samme tilnærming skal vi bruke for å vurdere om innovasjon blir bedre på denne måten, sier Ellen-Marie Forsberg, prosjektleder og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på HiOA.
Boligkompleks
Én av prosjektets samarbeidspartnerne er Oslo kommune ved bydel Ullern, nærmere bestemt et boligkompleks med eldre beboere.
Hvordan de eldre ser for seg en enklere tilværelse, etter at alderen setter spor, er noe forskerne skal se på.
Forskerne skal også gjøre intervjuer med pårørende og ansatte.
Rundt 300 eldre skal i tillegg besvare en spørreundersøkelse om teknologivaner og syn på teknologi.
Noen av løsningene som blir laget på bakgrunn av dette, skal installeres i leilighetene på Ullern.
– En del velferdsteknologi blir i dag lite brukt. Noe av forklaringen kan være at innovatører har ny teknologi de ofte prøver å finne anvendelser til og i en viss grad prakker på eldre, sier Forsberg.
Førsteamanuensis og ergoterapeut Anne Lund er forsker i prosjektet.
– Det utføres ikke alltid gode nok behovsvurderinger før nye tekniske hjelpemidler introduseres. Det kan være at trygghetsalarmen ikke brukes, eller at nettbrettet havner i en skuff. Det er heller ikke alltid teknologien som er den beste løsningen, sier hun.
Kanskje behøves ikke mer enn en gul huskelapp på veggen.
– Jeg har sett mange tilfeller hvor det tilbys én form for teknologi til alle over en viss alder. Men ikke alle i samme alder har felles behov. Dessuten skorter det ofte på opplæring, oppfølging og evaluering, sier Lund.
- Les også: Mange eldre risikerer å bli underernærte
Rådgivende gruppe
Forskerne har også etablert en ekstern rådgivningsgruppe som utfordrer forskernes antagelser og oppfatninger.
Gruppen består av 14 mennesker fra ulike fagfelt og interessegrupper, blant annet fra kommunen, demensforeningen og profesjonene.
– De har allerede utfordret oss til å avklare hvorvidt prosjektet skal løse noe for helsetjenesten, eller om det heller omhandler det å gjøre eldre til selvstendige brukere av velferdsteknologi som hverdagsteknologi, sier Forsberg.
Forskerne skal ikke nødvendigvis gjøre alt gruppen anbefaler, men i tråd med RRI-tankegangen har de forpliktet seg til å lytte til informasjonen som fremkommer og rapportere tilbake om en eventuell videre prosess.
– Vi ønsker å være transparente og samtidig få kritiske spørsmål utenfra, sier Lund.
Alt dette gjør arbeidet mer tidkrevende, men det må til for å teste RRI-tilnærmingen i praksis. Såkalt fremsyn er et viktig aspekt og innebærer at forskerne og prosjektdeltakerne hele tiden tenker på konsekvenser i et større perspektiv.
– Det innebærer også å tenke gjennom hvilke verdier som ligger til grunn og hele tiden påvirker valgene som tas, forklarer prosjektleder Forsberg.
Så langt finnes det ikke mange studier av hvordan RRI-tankegangen blir brukt i et forskningsprosjekt fra start til slutt.
Prosjektets protokoll for å vurdere om RRI-tilnærmingen har tilført noe viktig, innebærer blant annet intervjuer, fokusgrupper og dokumentanalyse.
For å kartlegge forskjellene skal prosjektet sammenliknes med et avsluttet teknologiprosjekt som ikke har brukt RRI-tilnærmingen.
En svært tverrfaglig arbeidsprosess er en forutsetning for å få til de mange ulike elementene i prosjektet. Fra HiOA deltar forskere fra fire ulike fakulteter og institutter, med ekspertise som spenner fra etikk og filosofi via helsefag til teknologi.
Leave a Reply