– I Norge er luftforurensningen verst om vinteren, sier seniorforsker Britt Ann Høiskar fra Norsk institutt for luftforskning.

– Blant annet fordi det nå er mest utslipp fra vedfyring og piggdekkbruk.

• Les også: EU forbyr helsefarlig stoff i allværsjakker og skismøring

Hva er det som forurenser?

Ett av de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer, er nitrogenoksider: NO og NO₂, omtalt som NO_x.

Dette er reaktive gasser som blir dannet ved forbrenning. Eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den største kilden. 

En annen viktig forurensningstype er svevestøv. Forskerne deler inn etter størrelse:

Svevestøv fra for eksempel vedfyring om vinteren, veistøv og eksos inneholder partikler som er mindre enn 0,0025 millimeter. Mens veistøv fra piggdekkbruk kan være større.

– Om vinteren kjører vi bil, bruker piggdekk og fyrer med ved, så det sier seg selv at svevestøvnivåene kan bli høye. I tillegg slipper kalde bilmotorer i kuldegrader ut litt mer NO_x enn ellers, sier Høiskar.

• Les også: Barndom på landet beskytter mot astma og allergi

Kulden motarbeider oss

– Årstid og meteorologi spiller en stor rolle for luftkvaliteten, fortsetter forsker Ingrid Sundvor, også fra Norsk institutt for luftforskning (NILU).

– Vinteren er verst fordi det oftere er værtyper som gjør at konsentrasjonene av forurensende stoffer blir høyere.

Noen ganger får vi såkalt inversjon over lengre tid, et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i troposfæren og den kalde luften legger seg nærmest bakken.

Siden kald luft er tyngre enn varm luft, er luftlaget med inversjon svært stabilt og fungerer som et lokk over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der. Dersom inversjonen varer, vil luftkvaliteten bli stadig dårligere.

Brå overganger gjennom døgnet

Luftkvaliteten kan variere mye gjennom dagen. 

– Mengden forurensning i luften henger sammen med antallet aktive utslippskilder, forklarer Sundvor.

Derfor vil det i rushtiden, når det er mye trafikk, bli høye nivåer av svevestøv og NO₂ i luften. Ofte starter det fra klokken syv om morningen. 

– Så dabber det raskt av igjen fra ni, før vi får en ny forurensningstopp under ettermiddagsrushet mellom klokken tre og fem, sier Sundvor.

– Tilsvarende ser vi at det er mest forurensning i form av det fine svevestøvet fra vedfyring om ettermiddagen og kvelden. Det er jo da vi vi kommer hjem fra jobb og skole og fyrer opp i peisen.

Været kan også bidra til de plutselige endringene i forurensningsmengdene i luften. Hvis det for eksempel begynner å regne, tar nedbøren med seg mesteparten av svevestøvpartiklene ned mot bakken og holder det der – helt til det tørker og kan virvles opp igjen av vindkast eller passerende trafikk.

• Les også: Grå førjul i nord og vest

Hvor måler vi luftforurensningen?

– Målestasjoner for luftkvalitet står der vi antar at folk blir utsatt for mest forurensning, forteller forsker Britt Ann Høiskar.

Det er ikke norske myndigheter eller NILU som bestemmer hvor målestasjonene skal stå. Stasjonene plasseres og måler slik det er beskrevet i Forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008.

– Målingene bruker vi til å kontrollere at luftforurensningen i området er under de tillatte grenseverdiene, altså vedtatte verdier for hvor mye det kan være av hvert stoff i lufta over en gitt periode.

Det finnes flere ulike typer målestasjoner rundt omkring i norske byer og tettsteder. Stasjonene som i hovedsak måler forurensning fra trafikken, er plassert nært veier. Bybakgrunnsstasjonene skal derimot stå slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder som trafikk, oppvarming, bynær industri og naturlige kilder.

I noen boligområder står det også såkalte industripåvirkede målestasjoner. De fanger opp eventuell luftforurensning fra industrivirksomhet i nærmiljøet.

• Les også: Hvorfor får noen hvite fingre når det er kaldt?

Luftforurensning er skadelig for helsen

Instrumentene i målestasjonene registrerer data om forurensningstype- og nivå hver time, og opplysningene legges fritt ut på portalen www.luftkvalitet.info.

Informasjonen er spesielt viktig for de som har sykdommer som kan forverres av høy luftforurensning, for eksempel luftveis-, hjerte- og karsykdommer. Over tid kan også risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse øke.

Flere av byene i Norge har nivåer av både svevestøv og NO₂ som er altfor høye. For det finere svevestøvet har forskerne ikke funnet noen konsentrasjon som er lav nok til at å unngå helsefare.

Så hva kan vi gjøre?

– Siden ulike byer har ulike luftforurensningsproblemer, varierer det hva slags tiltak som bør benyttes, sier Høiskar.

– I Oslo har vi utfordringer med både svevestøv og NO₂, så tiltakspakken her inneholder blant annet piggdekkgebyr og miljøfartsgrense for å redusere svevestøvnivåene. Det diskuteres også innføring av en lavutslippssone i Oslo som vil ramme dieselkjøretøy med høye NO_x-utslipp. 

I tillegg arbeider Oslo kommune med strakstiltak for perioder med spesielt høye NO₂-nivåer, for eksempel dieselforbud på dager med særlig høy luftforurensning.

– Som privatperson kan du også bidra, skyter Ingrid Sundvor inn.

– Du kan la være å kjøre bil når det er mulig og i hvert fall bytte til piggfrie dekk. Uansett hva slags bil du har er det også viktig at du overholder miljøfartsgrensen hele tiden, for da blir den totale produksjonen av svevestøv mindre.

Men hva gjør vi når forurensningen allerede har nådd røde og lilla nivåer?

– Unngå de mest trafikkerte områdene om du kan. Velg en annen vei til jobb eller skole, og luft via vinduer som vender vekk fra veien, sier Høiskar. 

• Les også: Vanskeligere å bli gravid for kvinner med astma