I fjor sommer fikk jeg vondt i venstre hofte, og smertene økte jevnt og trutt utover høsten. Jeg gikk til fastlegen min, som rekvirerte røntgen for å finne ut av hva dette kunne være. Nå har jeg ventet flere måneder på innkallingen, og i mellomtiden har jeg blitt stadig verre, og mer og mer hemmet av smertene.

I min begredelige situasjon var det naturlig å reagere da oppslaget ovenfor dukket opp i Nettavisen for et par dager siden.

Jeg klikket meg videre og kom til en artikkel i Family Health Magazine. Jeg regelrett higer etter akkurat dette som professor Harold A. Sanders lover under her, å bli kvitt smertene og få tilbake «et normalt liv» slik at jeg kan hogge ved og spille fotball og alt det andre man trenger en god hofte for å kunne gjøre:

Lenger nede i artikkelen kommer det fram at dette er snakk om en «innovativ anti-artritisk terapi» som ødelegger artrose «like effektivt som penicillin ødelegger bakterier». 27 ulike urter (blant annet fra Tibet) er satt sammen i en «anti-artritisk hydrogel» med navnet Levasan, og behandlingen består ganske enkelt i å smøre dette på det vonde stedet to ganger om dagen.

Smertene vil begynne å avta allerede etter første gangs bruk, og her er det åpenbart ikke bare snakk om placebo. Artikkelen er illustrert med «datatomografi»-bilder som viser et ledd før og etter behandling:

Nederst ligger 27 leserkommentarer, i all hovedsak folkelige beskrivelser av positive erfaringer og optimistisk nysgjerrighet knyttet til professor Harold A. Sanders’ produkt. Mot slutten av artikkelen er det en lenke man kan klikke på hvis man ønsker å lese enda mer om Levasan, og/eller bestille produktet.

På denne neste siden møter vi en smilende kvinne ved navn Anne Rogne. Hun har 15 års praksis i Oslo som «spesialist innen skjelettsykdommer og deres rehabilitering»:

Anne Rogne hadde testet ut hundrevis av preparater før hun kom i kontakt med professor Harold A. Sanders og produktet han utviklet sammen med sitt team ved College of Rheumatology i Chicago. Hennes entusiasme for Levasan er formidabel, og hun forteller at produktet ikke bare eliminerer leddsmerter. Det har også «gunstig effekt på beina og hele sirkulasjonssystemet».

Teksten hennes er rikt krydret med bilder av like smilende norske menn og kvinner som har blitt helbredet av Levasan. Her møter vi blant annet Jon Åsheim fra Vardø, Arne Gjerde fra Molde og Bjørg Selvik fra Tromsø, og mens jeg sitter og leser historiene deres popper det opp enda flere navn nede i det høyre hjørnet av skjermen min:

I løpet det siste minuttet har altså tre nordmenn bestilt Levasan, og jeg får også kontinuerlig informasjon om hvor mange hundre andre enn jeg som akkurat nå sitter og leser på den samme nettsiden. Her er det med andre ord god grunn til å handle raskt, før beholdningen er borte.

Jeg får dessuten vite at 75 ml Levasan koster 1397 kroner, men at jeg vil få en rabatt på 700 kroner dersom jeg bestiller i dag.

Fusk og fanteri

Aller nederst på nettsiden finner man en kryptisk melding i bitte små bokstaver: «innlagte for- og etternavn [er] endret av hensyn til kundenes tilfredshet med tjenestene».

Det er altså slett ikke sikkert at Arne Gjerde er en mann som kan treffes på gata i Molde, eller i Polen for den saks skyld, hvor samme mann heter Wojciech Graczyk. Der er han så begeistret for et annet produkt at han sier akkurat det samme, bortsett fra at ordet «gel» er byttet ut med «kapsulki», polsk for «kapsler»:

Anonymisering er vel og bra, men det spørs om den ikke har tatt aldeles overhånd i dette tilfellet.

I Norge finnes det ingen spesialist innen skjelettsykdommer ved navn Anne Rogne. Det finnes heller ikke noe som heter «Chicago College of Rheumatology».

Etter iherdige søk har jeg heller ikke klart å finne noen Harold A. Sanders som er professor i noe som helst. Jeg klarte imidlertid å finne bildet hans, eller mer korrekt: bildet han er klippet ut av.

Da bildet ble kappet i to forvandlet åpenbart den godeste Harold seg fra å være øyelege til å bli revmatolog:

Det finnes kanskje en mulighet for at denne mannen virkelig er lege eller forsker, men i så fall har han en attåtnæring som fotomodell. I bildedatabasen Shutterstock finnes det 521 ulike bilder av ham, i et meget bredt spekter med hensyn til klesdrakt og positur.

Et anvendelig røntgenbilde

Det stinker også av «datatomografi»-bildet. Akkurat samme bilde er tydeligvis brukt i Polen i markedsføringen av en annen mirakelkur i pilleform kalt «Flexa Plus». Bildet som skal fremstille et ledd før og etter behandling med Levasan er faktisk også tilgjengelig på Shutterstock, og rettighetene til å bruke det kan kjøpes for en billig penge av hvem som helst som måtte trenge det til et eller annet mer eller mindre godt formål.

Det finnes heller ikke noe ordentlig tidsskrift som heter «Family Health Magazine», og knappene for sosiale medier som Twitter og Facebook med de imponerende klikktallene oppe i høyre hjørne, er også falske.

Hva med kommentarfeltet?

For å si som sant er, jeg skjønte rimelig kjapt at her var det ugler i mosen, men stusset litt over at det enda ikke var kommet noen kritiske bemerkninger i kommentarfeltet. Jeg skrev derfor følgende inn i det åpne feltet, med henvisning til en meget god artikkel på forskning.no om temaet:

«Et forslag: Les denne før du bestiller: http://forskning.no/2016/07/forskerne-som-dokumenterer_mirakelkurene»

Så kom jeg ikke videre. Det åpne kommentarfeltet er nemlig også falskt. Uansett hva man skriver, så er det umulig å poste eller publisere det. De 27 «kommentarene» som likevel har kommet inn der er åpenbart designet av noen i et forsøk på å gi enda mer troverdighet til professor Harold A. Sanders og hans vidundermedisin.

Et fiffig lite triks med disse 27 falske kommentarene er at dateringen deres endres etter hvert som dagene går. En leser får altså inntrykk av et levende og aktivt kommentarfelt, helt uten kritiske meninger om Levasan eller markedsføringen av produktet.

Hva så med knappene på den blå linjen øverst i tidsskriftet? Hvor i alle dager kommer vi til å ende hvis vi klikker på de andre innholdskategoriene i dette «Family Health Magazine»? Alle som en, inkludert knappene «mote» og «humor», fører oss rett tilbake til den ikke-eksisterende skjelettsykdomsspesialisten Anne Rogne og alle de «norske» pasientene som lovpriser Levasan.

Lettlurte jørpelendinger?

Saken er altså en svindel fra begynnelse til slutt, men pop-up-vinduene fortsetter å komme med fornavn og hjemsted til kunder som har bitt på kroken, mellom to og tre stykker i minuttet. Siden den billigste pakken man kan bestille koster 697 kroner, innebærer dette at firmaet bak svindelen innkasserer omtrent 100 000 kroner per time.

Jeg ansatte min sønn Brage som forskningsassistent og registrerte 500 navn og bosteder til kundene som poppet opp som «siste kunde», eller kanskje mer korrekt, som siste offer.

Vår lille undersøkelse ga flere oppsiktsvekkende funn. Ingen av disse 500 Levasan-kundene kom fra de to nordligste fylkene. Flere store byer er heller ikke representert, for eksempel Drammen og Kristiansand, mens det er en kraftig opphopning av kunder på småsteder som Bismo (16), Malm (11), Gaupne (11) og Jørpeland (13).

Det mest forbløffende er imidlertid hvordan lettlurthet varierer avhengig av fornavn. På tross av at Anne var det mest populære navnet på nyfødte hvert eneste år fra 1940 til 1971 (det vil si årskull med relativt høy risiko for ulike typer leddlidelser), finnes det ingen som heter Anne i utvalget vårt.

Ifølge statistisk sentralbyrå bor det bare 16 kvinner med navnet Bothild i Norge. 12 av disse, alle med ulike bosted, kjøpte tydeligvis Levasan i løpet av de fire timene vi registrerte nye kunder.

Forklaringen er naturligvis at pop-up-vinduene med «siste kunde» også er falske. Noen har laget to lister med norske fornavn og steder, og et eller annet program kombinerer dem og sender kontinuerlig denne miksen ut i form av pop-up-vinduer. Hensikten er åpenbart å lure potensielle kunder til å tro at her er det god grunn til å løpe og kjøpe siden det er så mange andre som løper og kjøper.

Faenskap

Innledningsvis sutret jeg over denne hofta mi som gjør at jeg ikke kan gjøre en del ting jeg liker å gjøre. Jeg er likevel klar over at leddsmertene mine er småtterier sammenlignet med hva svært mange andre opplever, og at slett ikke alle er like heldige som jeg. Jeg har en trygg jobb som ikke forutsetter en velfungerende hofte, og jeg bor sammen med snille barn og en kone som hjelper meg med alt jeg ikke klarer å gjøre selv lenger her hjemme.

En stor del av målgruppen for denne svindelen lever ikke bare med langt sterkere leddsmerter enn meg. De lider også under konsekvensene av de kroniske smertene sine, i form av arbeidsledighet, uføretrygd og dårlig økonomi. Her kommer altså et firma som hensynsløst og gjennom løgn og bedrag forsøker å utnytte disse menneskenes fortvilede situasjon for å karre til seg mest mulig av det lille de måtte ha av penger.

Mennesker som kynisk forsøker å profittere på andres lidelse lar seg kanskje ikke stanse helt, men det går an å begrense spillerommet deres. Nettsidene som markedsfører Levasan ligger sannsynligvis på servere som det er tilnærmet umulig å stenge. Slike nettsider gjør imidlertid liten skade dersom de nektes plass i form av annonser og lenker i elektroniske media. Det at Nettavisen gir plass til – og får betalt for – store fargerike annonser som dette, med lenker rett inn i fella, innebærer at de er medansvarlig for dette faenskapet.