Når du merker at du er tørst, er det kroppen som sier fra at du har mistet to prosent væske. Det høres kanskje ikke veldig dramatisk ut, men da har allerede prestasjonsevnen din gått ned med tretti prosent.

Så lite skal til, før du presterer dårligere, både fysisk og mentalt. For at kroppen din skal fungere, må altså væskebalansen være i orden.  

• Les også: – Åtte glass vann om dagen er tull

Ikke alle merker at de er tørste

Når du får et avvik i væskebalansen, begynner kroppen å protestere, og det første du merker er at du blir tørst. For en frisk person er ikke dette alvorlig. De fleste av oss drikker når vi er tørste. Men for noen mennesker kan situasjonen bli alvorlig.

Vi kan for eksempel tenke oss eldre mennesker som ikke merker at de trenger væske. Noen yrkesgrupper, som for eksempel brannfolk, soldater og idrettsutøvere havner også i situasjoner der de kan bli alvorlig dehydrerte.

Men med en mikrosensor i huden kan de få et varsel før situasjonen blir alvorlig.

• Les også: Farlig for idrettsutøvere å drikke for mye

Slik virker sensoren

Sensoren er utviklet av stipendiat Luis André L. Fernandes ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Den inneholder et væskefylt trykkammer med en konstant saltkonsentrasjon, som kommuniserer med vannet og saltet på utsiden gjennom en membran. 

Når vi mister væske, er det i første omgang vannet som forsvinner mens saltene blir igjen. Dette fører til en økning i saltkonsentrasjonen på utsiden av sensoren. Da starter en prosess som trekker vann ut av trykkammeret. Denne prosessen er kjent som osmose.

Dette resulterer i et trykkfall inne i sensoren, som kan måles opp mot saltkonsentrasjonen utenfor sensoren. Det motsatte skjer når vi tar til oss væske. Saltkonsentrasjonen på utsiden av sensoren faller, og saltet inne i trykkammeret sørger for at vann strømmer inn igjen og trykket øker.

Kjemiske prosesser skaper altså et trykk inne i sensoren, og dette trykket blir et direkte resultat av væskebalansen i kroppen. 

• Les også: Derfor får kaffe og alkohol deg til å tisse

Liten, men inneholder alt

I dag måles væskebalansen blant annet gjennom prøvetaking, hudanalyser og vektmåling.  Den nye sensoren er bare 16 millimeter i diameter og 8 millimeter høy, men inneholder alt som skal til for å måle væskebalansen i kroppen. 

– Denne sensoren kan plasseres i underhudsfettet. Kroppen vår består av 60 prosent væske og det aller meste av vannet befinner seg i og mellom cellene. Veier du 70 kilo, er det fire liter rent blod. Resten er fordelt som kroppsvæsker som kan måles, forteller professor Erik Andrew Johannessen. 

Han jobber også ved HSN og har vært en av veilederne for Fernandes, som nylig disputerte med sin avhandling om mikrosensor-teknologi for måling av kroppsvæske. 

• Les også: Ikke friskere med mer vann

Kan bli viktig for eldreomsorgen

– De fleste av oss er litt dehydrert hele tiden, og kaffe fremmer jo også dehydrering. Derfor bør du alltid ha med deg et glass vann og drikke litt hele tiden, forteller Johannessen.

Institutt for mikrosystemer ved høgskolen jobber med mange typer mikrosensorer, og det handler ofte om helseteknologi.

– Dette er et av flere eksempler på teknologi som kan bli viktig for eldre som bor hjemme. Ulike typer sensorer kan hjelpe til med å varsle når folk ikke er i form. Utfordringen er at det kan være en komplisert vei frem til teknologien kan tas i bruk på mennesker. Det er mange tester og godkjenninger som må være på plass, før vi kommer så langt, avslutter professor Yngvar Berg, som leder Institutt for mikrosystemer på HSN.