Teknologien har tatt oss på senga.

I løpet av de siste åra har forskere skapt en uant mulighet til å leke Gud:

Verktøyet CRISPR Cas 9 har gjort det mulig å redigere i genene til levende skapninger på en mye enklere og mer presis måte enn før.

Dette er i seg selv et fantastisk framskritt. Men det har også åpnet for utviklinga av et redskap som menneskene hittil bare har kunnet fantasere om:

Gen-drivere.

Gen-drivere gjør oss i teorien i stand til å endre genene til absolutt alle individene i en bestand – for eksempel alle malariamyggene i et helt land. Og det i løpet av kort tid, som et år eller tre.

Vi kan spre fordelaktige gener, som motstandskraft mot malariaparasitten. Eller vi kan rett og slett utrydde hele malariamyggen. I tillegg kommer mange andre muligheter innen medisin, landbruk og naturbevaring.

• Les mer om gen-drivere: Er vi klare til å gjøre århundrets viktigste valg?

Men hvordan håndterer vi en slik mulighet, og risikoen for problemer som er knyttet til den? Hvordan forsker vi på den? Og i hvilke situasjoner er det riktig å ta den i bruk?

Nå haster det med å få i gang en bred offentlig debatt om dette, mener Bioteknologirådet, som åpner ballet med sin første uttalelse om saken til norske myndigheter.

Anbefaler å fortsette forskningen

Siden bruk av gen-drivere potensielt kan gi oss enorme gevinster – kanskje kan vi redde millioner av mennesker fra malaria – er det påkrevd at vi forske på det, skriver rådet.

Men det er viktig at all forskning på gen-drivere må foregå trinnvist og i åpenhet, skriver rådet.

En av farene ved gen-drivere, er nettopp at de kan spre gener i rekordfart. Når dyr eller planter med gen-drivere først er sluppet ut i naturen, kan det være vanskelig eller umulig å hindre at de sprer genene sine. Og så over landegrenser.

Dette kan potensielt gi store økologiske konsekvenser.

Foreløpig forbud

Et annet mulig problem er at mange av de som står i fare for å oppleve negative konsekvenser av gen-driveren, ikke får noen gevinst av den, skriver Bioteknologirådet.

I tilfellet malaria kan vi for eksempel komme i en nord/sør-konflikt ved at folk i sør opplever fordelene mens risikoen i prinsippet bæres av alle, skriver de, og konkluderer:

– Et samlet Bioteknologiråd mener at det er nødvendig med et moratorium på anvendelse av gen-drivere i naturen inntil et internasjonalt regelverk for håndtering og risikovurdering er på plass.

Det betyr at ingen skal ha lov til å sette ut skapninger med gen-drivere før verdens nasjoner er enige om et regelverk for når, hvor og under hvilke betingelser dette kan tillates.

Vil tillate forsøk på øde øy

Likevel mener flertallet i Bioteknologirådet at det skal være mulig å gjøre feltforsøk, altså tester i et avgrenset område, dersom det er mulig å isolere dem fra resten av naturen. Det kan for eksempel skje på en avsidesliggende øy.

Begrunnelsen for å tillate dette er at slike forsøk trengs for å skaffe innsikt i hva som skjer når en gen-driver-organisme slipper ut i et ordentlig økosystem.

To av verdens fremste forskere på gen-drivere er imidlertid kritiske til disse vurderingene.

– Ingen behov for moratorium

Proffessor Andrea Crisanti ved Imperial College London jobber selv med å utvikle gen-drivere for å utrydde malariamygg. Han mener det er selvmotsigende å anbefale et moratorium, eller et foreløpig forbud, samtidig som man tillater feltforsøk.

– En skrittvis tilnærming til bruk av gen-drivere er anbefalt av National Academy of Sciences i USA og er enstemmig akseptert og implementert av alle forskningslaboratorier og finansieringskilder, skriver han i en epost til forskning.no.

– Det er ingen behov for et moratorium som vil gi konkurransefordeler bare til de som ikke handler åpent og ansvarlig, mens det avskrekker finansieringskilder og forskere fra å investere ressurser og ekspertise på å oversette det som i dag er ideer og konseptbevis til trygg teknologi.

Crisanti antyder at uttalelsen til Bioteknologirådet er preget av feilinformasjon om hvor lett det er for alle mulige å lage gen-drivere, og hvor katastrofale konsekvensene av et utslipp i naturen kan bli.

– For det første er den mest sannsynlige konsekvensen av å slippe ut en gen-driver at arten spontant utvikler motstand mot gen-driveren.

– For det andre er utviklingen av teknologien veldig komplisert. Den krever kompetanse i molekylærbiologi, populasjonsgenetikk, matematisk modellering, bioinformatikk og enorme ressurser.

Skeptisk til feltforsøk

Kevin Esvelt jobber med utvikling av gen-drivere ved MIT i USA. Han mener også uttalelsen inneholder noe feilinformasjon, selv om han generelt roser Bioteknologirådets gjennomgang.

– Risikoen ved å bruke gen-drivere mot malaria vil kun bæres av mennesker som lever i regionene der malariamyggen finnes. Jeg har aldri hørt noen hevde at økologiske ringvirkninger vil spre seg til Europa, skriver han i en e-post til forskning.no.

Esvelt uttrykker skepsis til Bioteknologirådets uttalelser om både feltforsøk og moratorium.

Han tviler sterkt på at det er mulig å isolere et feltforsøk med globale gen-drivere – altså den typen gen-drivere som kan spre seg til hele verden. Selv på en øde øy.

– Jeg vil fraråde det, kanskje med unntak av de viktigste prosjektene, de med størst potensial til å gjøre mye godt. Kort sagt, malaria, skriver han.

Samtidig understreker han at dette bare gjelder feltforsøk med globale gen-driverne. Mange gen-drivere vil bare ha lokale effekter, og er dermed ikke knyttet til de samme farene og etiske dilemmaene.

Mot moratorium

Esvelt er heller ikke tilhenger av et foreløpig forbud mot bruk av gen-drivere.

– Malaria og schistosomiasis (en utbredt markinfeksjon) er store nok problemer til at jeg ikke ville sette opp noen barrierer for land som prøver å løse dem, skriver han.

Esvelt mener det er vanskelig nok for disse landene å komme fram til noen enighet seg imellom, om de ikke også skal måtte vente på en bred internasjonal konsensus.

– Å kreve at de skal overtale land som ikke på noen måte er berørt, virker grusomt og overdrevet.