Facebook-brukere får nyhetene sine fra ganske få kilder. Og de deler seg i grupper som liker ulike typer nyhetskilder.

Det fant forskere fra Italia og USA da de studerte 376 millioner brukere fra store deler av verden.

Forskerne undersøkte hvor mange nyhetssider på Facebook som brukerne klikker «liker» på eller kommenterer i løpet av seks år.

Facebook favoriserer aktivitet, slik at du får opp mer i nyhetsstrømmen din av det du allerede liker. Leserne i denne studien må altså være aktive for å bli telt med, det holder ikke at de har besøkt en side.

Forskerne tok for seg alle de 920 engelskspråklige nyhetstilbyderne som er registrert på Facebook ifølge European Media Monitor. Fra britiske BBC til Daily Nation i Kenya, men også det internasjonale Røde Kors.

De mest aktive brukerne liker faktisk færre nyhetstilbydere enn andre. Dermed får de se et mindre variert innhold enn de kunne ha fått.

Ekkokammer?

Slik kan ekkokamre skapes. Det vil si at leserne bare får se nyheter som allerede bekrefter deres verdenssyn og at de kan bli påvirket av det snevre utvalget, hevder forskerne. Men dette forutsetter at også avisene tilbyr et ensidig utvalg nyheter, noe som ikke nødvendigvis stemmer.

Flere har utfordret antakelsen om en ekkokammereffekt på sosiale medier.

En studie fra Oxford University fra 2015 tyder på at rundt halvparten av nyhetskonsumentene i 26 land finner nyheter på sosiale medier hver uke. Det gjelder også nordmennene i studien. Facebook er den viktigste kanalen.

I en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2011 sa rundt en tredjedel at Facebook var en av de tre viktigste kildene til å finne fram til nyheter på nett.

Men de norske forskerne kunne ikke finne at politisk uenighet filtreres vekk. Riktignok diskuterer innvandringsliberale og folk på venstresida sjeldnere med meningsmotstandere enn de på motsatt politisk side. Folk utsettes likevel for motforestillinger, også politiske.

– Rundt en tredjedel av de som diskuterer politikk og samfunn på nett, opplever ofte å bli motsagt av noen som er helt uenig med dem. Her er det små variasjoner mellom debattarenaer, skrev forskningsleder Kari Steen-Johnsen i en e-post til forskning.no i 2015.

Heller ikke en amerikansk studie av klikkevaner på Facebook gir grunn til stor bekymring. Valgene til brukerne filtrerte bare bort rundt fire prosent av innholdet som utfordret brukerens meninger.

Men selv om skylappeffekten foreløpig er minimal for Facebook-brukere, kan den vokse seg større, advarte David Lazer fra Harvard University i en kommentar i tidsskriftet Science da studien ble publisert for to år siden.

Etisk vanskelig

I den nye studien har ikke forskerne informert Facebook-brukerne om at de blir forsket på. De har heller ikke søkt om etisk godkjenning for prosjektet sitt.

Men de bruker bare informasjon som Facebook allerede har samlet inn og gjort åpent tilgjengelig. Brukere som har valgt innstillinger som gjør informasjonen deres privat, har ikke blitt tatt med.

I andre tilfeller griper forskningen på sosiale medier direkte inn brukernes liv. I et eksperiment manipulerte Facebook informasjonen brukerne fikk se, uten å fortelle dem om det. Facebook-forskningen fikk kritikk for å foregå i det skjulte.

Nye retningslinjer for internettforskning

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) peker på at det er vanskelig å vurdere hva som er etisk forsvarlig forskning på internett. I retningslinjene deres står det:

«I forlengelse av NESHs Retningslinjer kan forskere som hovedregel fritt benytte materiale fra åpne fora uten å innhente samtykke fra dem opplysningene gjelder (punkt 8).»

Men hva er egentlig offentlig informasjon?

NESH ber forskerne om å være varsomme når de studerer sosiale medier, hvor «offentlighetsgraden og evnen til å stille inn personverninnstillinger og publisering av lokasjonsdata er varierende blant brukere».

Sekretariatsleder for NESH, Vidar Enebakk, skriver i en e-post til forskning.no at han ikke vil vurdere spesifikke studier. Han viser til at komiteen til sommeren kommer med oppdaterte retningslinjer for forskning på internett. Der vil den utdype om denne balansgangen.

Referanse:

Ana Lucía Schmidt mfl: Anatomy of news consumption on Facebook. PNAS, 6. mars 2017. DOI: 10.1073/pnas.1617052114.