Hvis kreftpasienter mottar visse former for cellegift før en operasjon for brystkreft, kan sykdommen spre seg lettere til andre organer i kroppen.

Det viser ny amerikansk forskning.

Den nye forskningen peker også på hvordan leger i fremtiden kan undersøke om pasienter er i risikogruppen slike hendelser.

Samtidig har forskerne funnet en mulig eksperimentell behandling som gjør at brystkreft ikke kan spre seg.

Det kan kanskje hjelpe kvinner med brystkreft.

– Disse behandlingene kan kanskje brukes både før en operasjon og for de som får cellegift mot kreft som sprer seg. Det mangler vi behandlinger for i dag, forteller en av forfatterne bak den nye studien, professor Maja Oktay fra Michael F. Price Center for Genetic and Translational Medicine i en e-post.

Den nye studien er nettopp publisert i tidsskriftet Science Translational Medicine.

Cellegift bør bare gis til utvalgte kvinner

Oktay forteller at ikke alle kvinner med brystkreft bør få cellegift før operasjoner.

Det skjer i dag oftere og oftere.

I stedet bør cellegift bare gis til de som ikke viser tegn på at sykdommen vil spre seg.

– Dataene våre viser at cellegift bare bør gis til de pasientene som ikke reagerer på den ved spredning. Vi har identifisert noen biologiske markører som kan være med på å skille om pasienter vil ha nytte av cellegift eller ikke, forklarer Oktay.

Pasienter bør følge legens råd

Den amerikanske forskeren slår imidlertid fast at kvinner med brystkreft bør følge legens råd.

Selv om forskerne nå har noen biomarkører de kan bruke, vet de ikke hvordan de bør brukes.

Oktay forklarer at en mulighet kan være å ta ut små vevsprøver fra brystkreftrammede kvinner, slik at det blir mulig å studere hvordan de reagerer på cellegift.

– Hvis vi kan se en stigning i disse biomarkørene, anbefaler vi at man avbryter behandlingen og går rett til en operasjon. Vi er for tiden i gang med å planlegge flere forsøk om dette, forteller Otkay.

Cellegift øker risiko for spredning

Forskerne har studert vevsprøver fra 20 brystkreftrammede kvinner som fikk en av to vanlige former for cellegift før et kirurgisk inngrep.

En stigning i nivåene av TMEM innebærer at kreftceller lettere kan spre seg fra den primære svulsten til resten av kroppen.

Det har tidligere studier vist.

For noen av de 20 kvinnene ble nivåene av TMEM hele fem ganger høyere, mens ingen av kvinnene opplevde at nivåene falt.

10 av kvinnene opplevde en stigning i TMEM, mens 10 av kvinnene forble på samme nivå.

– Det er bare noen få kvinner, men vi har nok data for å gå videre for å bruke denne kunnskapen i praksis, sier Maja Otkay.

Mus fikk kreftceller i lungene etter cellegift

Forskerne har også studert 22 mus med human brystkreft, der halvparten ble behandlet med cellegift.

De som fikk cellegift, fikk høyere nivåer av TMEM, flere kreftceller i blodet og lungene.

Samtidig hadde musenes primære svulster blitt mindre.

– Det paradoksale er at selv om den primære kreftsvulsten blir mindre, sprer sykdommen seg likevel, forklarer Oktay.

Skremmende studie

Den nye forskningen er skremmende, men stemmer likevel med erfaringer med cellegiftbehandling.

Det mener professor og kreftlege Peter Hokland fra Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

– Vi ser ofte at kreft sprer seg selv om pasienter er i behandling. Det er et paradoks at selv om pasientenes svulster forsvinner, endrer ikke det den totale overlevelsen på lang sikt. Det kommer denne studien med en forklaring på, sier Hokland.

Han mener også at legene må forholde seg til disse resultatene.

– Det er mulig at det er en fare ved denne typen cellegift før et kirurgisk inngrep. Men det kan være nødvendig for å få kreftsvulsten ned til en størrelse hvor det er mulig å operere den vekk, forklarer Hokland.

Eksperimentelt stoff bremser spredning

Peter Hokland håper at den amerikanske studien også peker mot en måte for å gjøre behandling med cellegift tryggere.

De amerikanske forskerne har nemlig funnet et stoff som ser ut til å kunne motvirke effekten cellegift har på spredning.

Det eksperimentelle stoffet rebastinib kunne i forsøk på mus forhindre kreftceller i å krysse inn i blodet, noe kreftceller er nødt til for å kunne komme rundt i kroppen.

Forskerne håper at rebastinib kan bli en ny form for behandling til kreftpasienter.

– Det er fortsatt behov for flere studier, men med rebastinib kan vi forhåpentligvis forbedre utfallene for kreftpasienter som mottar cellegift før et kirurgisk inngrep. Vi har i hvert fall vist at rebastinib kan forhindre cellegiftindusert spredning av brystkreft i mus, sier Maja Oktay.

Forskerne er allerede nå i gang med de første kliniske forsøkene på mennesker der de kombinerer rebastinib med cellegift.

Gode resultater fra pasienter med leukemi

Peter Hokland er enig i at rebatinib virker spennende som tilleggsbehandling.

Lignende stoffer har hatt stor betydning for behandling av leukemipasienter.

– Vi kan forhåpentligvis bruke cellegift til å redusere kreftsvulsten og rebatinib til å sikre at den ikke sprer seg. Man har gjort noe lignende i leukemibehandlingen i de siste 20 år. Derfor inneholder den nye studien også et lyspunkt, mener Hokland.

Studier kan peke på kvinner som vil ha nytte av cellegift

Den danske forskeren er også sikker på at det allerede nå er vitenskapelige studier underveis som forsøker å kombinere brystkreftbehandling med stoffer som rebatinib.

Han mener også at den nye studien tyder på at biopsier (vevsprøver) kan vise hvilke kvinner som vil ha nytte av å motta cellegift før en operasjon.

– Studien peker dessverre ikke på hvorfor celler i kreftsvulster river seg løs og sprer seg til resten av kroppen. Men ved å kjenne til de mekanismene de utnytter til å komme gjennom blodkar og danne nye svulster, kan vi lære mer om hvorfor det skjer og på sikt skape behandlinger til å motvirke det, sier Hokland.

Referanser:

G S. Karagiannis mfl: «Neoadjuvant chemotherapy induces breast cancer metastasis through a TMEM-mediated mechanism», Science Translational Medicine, juli 2017, doi: 10.1126/scitranslmed.aan0026 Sammendrag

B.D. Robinson mfl: «Tumor microenvironment of metastasis in human breast carcinoma: a potential prognostic marker linked to hematogenous dissemination», Clinical Cancer Research, mars 2009, doi: 10.1158/1078-0432. CCR-08-2179

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.