For første gang skal et encellet embryo ha blitt genredigert i USA ved hjelp av CRISPR-teknologi, det skriver MIT Technology Review.

• Trenger du en innføring i hva CRISPR er? Her får du en god og enkel forklaring

Forskerne skal ha befruktet egg med sperm fra donorer med en arvelig sykdom. Deretter skal de befruktede eggene, eller menneskeembryoene, ha blitt genredigert for å fjerne den arvelige sykdommen. Ifølge magasinet skal forsøkene ha vært en suksess.

Resultatet fra forsøkene er ennå ikke blitt publisert i et tidsskrift, og forskerne vil ikke si nøyaktig hvor mange av embryoene som ble fri for den arvelige sykdommen.

Ingen av embryoene skal ha fått lov til å bli mer enn et par dager gamle før de ble ødelagt. Det var aldri planen at noen av dem skulle bli satt inn i en livmor slik at de kunne vokse videre, ifølge MIT Technology Review.

Allerede blitt gjort flere forsøk i Kina

Til nå er alle forsøkene med å genredigere mennesker med CRISPR blitt gjort i Kina. Der har forskerne møtt på en del problemer.

I de første forsøkene overlevde bare 71 av embryoene prosessen. Kun 28 av disse var faktisk blitt redigert, i resten var inngrepet feilslått. Suksessraten var så lav at forskerne la ned arbeidet. 

– Det var derfor vi stoppet. Vi mener teknologien fortsatt er for umoden, sa Junjiu Huang, forsker ved Sun Yat-Sen University, til Nature News i 2015. Han var hovedforskeren bak de første forsøkene.

forskning.no har også skrevet om hvordan kinesiske forskere har brukt genredigeringsteknologi for å gjøre endringer i et levende menneske. 

• Les hele saken: Kinesiske forskere har genredigert et levende menneske

Tyder på en stor holdningsendring

Forsøkene til Junjiu Huang førte til debatt, både i vitenskapelige tidsskrifter og aviser. Noen forskere gikk så langt som å be om en full stans i all forskning på genredigering av menneskeembryoer, i et innlegg i tidsskriftet Nature.

– Det mest spennende her er hvor fort det går. Det er bare to år siden de første forsøkene på menneskeembryoer ble publisert, og da reagerte både allmennheten og de vitenskapelige miljøene med forferdelse, forteller Sigrid Bratlie til forskning.no. Hun er seniorrådgiver i Bioteknologirådet, og følger CRISPR-debatten med argusøyne.

Mye har skjedd på to korte år. Nå finnes det forskningsgrupper i blant annet Sverige, Storbritannia og USA som alle er i ferd med å prøve ut teknologien på embryoer.

Ledende vitenskapsinstutisjon har snudd

I februar i år snudde også den ledende amerikanske vitenskapsinstitusjonen National Academy of Sciences (NAS). I en rapport foreslår de at genredigering av menneskeembryoer bør være tillatt, hvis det er den eneste muligheten for å få et barn uten en alvorlig arvelig sykdom.

I desember 2015 sa de noe helt annet. I et møte arrangert av NAS i Washington D.C., var det stor enighet om at det ville være uansvarlig å bruke teknologien for å gjøre endringer på menneskelig DNA.

– På to år er det gått fra at dette er noe NAS mener vi ikke skal eller bør gjøre, til at dette er noe vi kan gjøre gitt riktige forutsetninger, sier Bratlie, som skrev om rapporten fra NAS i Bioteknologirådets blogg på forskning.no.

Hun mener det ikke er sannsynlig at denne typen forskning vil gjøres i Norge i løpet av nærmeste fremtid, men utelukker ikke at det kan skje.

– I Norge er denne typen forskning ikke tillatt med dagens lovverk, og det er nok derfor langt frem i tid å bruke teknologien på embryoer. Men det kan bli en interessant debatt, spesielt hvis teknologien viser seg å være så trygg at den blir tatt i bruk i andre deler av verden, mener Bratlie.

Frykter utilsiktede endringer i arvestoffet

Selv om teknologien har utviklet seg mye siden den først ble allment kjent i 2012, er det mange som mener den ennå ikke er trygg nok til å brukes på mennesker. I de første forsøkene på menneskeembryoer oppdaget de kinesiske forskerne det de kalte uønskede og uforklarlige endringer i arvestoffet.

Dette er noe som er blitt hyppig diskutert i de siste årene. Debatten blusset opp igjen i år, da en gruppe med forskere som hadde brukt CRISPR for å gi blinde mus synet tilbake, rapporterte om store feil i som følge av genredigeringen. Begge forsøksmusene de så på hadde opp mot 1700 utilsiktede mutasjoner.

Men tilhengere av CRISPR-teknologien mente studien som viste de mange mutasjonene ikke holdt mål. Forskerne hadde jo bare sett på hvordan det var gått med to mus. Det var også umulig å slå fast at mutasjonene skyldtes CRISPR, det kunne rett og slett være naturlige variasjoner i forsøksdyrenes DNA.

• Les kritikken: Forskere mener CRISPR-studie ikke holder mål

Mener å ha løst stort CRISPR-problem

I de tre kinesiske forsøkene som er gjort med menneskeembryoer har det også vært andre problemer. Et av de største er at genendringene ikke slår rot i alle cellene til embryoet, men bare noen.

Det kan føre til problemer dersom et slikt embryo noensinne skulle bli brukt for å skape et levende menneske.

Akkurat dette problemet hevder de amerikanske forskerne at de har løst. Dette skal de ha klart ved å starte genredigeringen samtidig som egget blir befruktet, ifølge MIT Technology Review. Det umulig å si hvor godt dette har fungert, siden resultatene fra forsøkene ennå ikke er publisert.

Har stått bak vitenskapelig gjennombrudd før

Forsøkene er blitt gjennomført av Shoukhrat Mitalipov ved Oregon Health and Science University. Han ønsker ikke å kommentere saken til MIT Technology Review, da resultatene ennå ikke er blitt publisert i et akademisk tidsskrift.

Dette er ikke første gang Mitalipov skaper overskrifter. I 2013 klarte han å skape menneskelige stamceller ved hjelp av hudceller.

Både tidsskriftet Nature og Time Magazine mente dette var ett av de ti viktigste vitenskapelige gjennombruddene som ble gjort det året.