Tanken bak velferdsteknologi er at den skal gjøre livet litt enklere for brukerne. Men hvor godt fungerer egentlig slik teknologi? Blir den tatt i bruk?

Bodø kommune innførte i 2015 flere velferdsteknologiske løsninger i pleie- og omsorgstjenestene.

Nordlandsforskning fulgte prosessen, for å se hva som kreves for å innføre helt ny teknologi i en tradisjonelt vanetro sektor.

Vellykket

Det var til sammen tre ulike løsninger som skulle på plass:

• Lifecare Mobil Pleie – de ansatte i omsorgstjenesten fører journal fortløpende på mobiltelefon og koordinerer oppdrag mellom seg og de andre i omsorgstjenesten.
• Lifecare eLås – gir mulighet til å låse opp og igjen inngangsdører hjemme hos brukerne, via mobiltelefon.
• Lifecare eRom – tilgjengelig journal via nettbrett. Gir mulighet til å innhente opplysninger og journalføre tiltak mens de er inne på rommet til brukerne.

Innføringen ble vellykket. Hvorfor?

• Les også: Derfor er det viktig med god IT-opplæring for eldre

Dobbel kompetanse

– Velferdsteknologien som ble innført, er spesifikk for helsesektoren. Å forstå den krever både IT-kunnskap og helsefaglig kunnskap, sier Ragnhild Holmen Waldahl, som utførte følgeforskningen sammen med Christian Lo.

– Bodø kommune satte ned et tverrfaglig team med både IT-kompetanse og helsefaglig kompetanse. Dette teamet hadde hovedansvaret for å implementere den nye teknologien, sier Holmen Waldahl.

Teamet besto av fagleder fra IKT-kontoret og fagpersonell. Faglederen hadde bred erfaringsbakgrunn, både fra ulike teknologiske selskaper, fra pleie‐ og omsorgssektoren og fra kommunens IKT‐kontor.

– Fagpersonellet i teamet hadde variert bakgrunn, men de fleste var sykepleiere, forteller Holmen Waldahl.

Selv om de fleste sykepleierne manglet formell IKT-utdannelse, hadde de arbeidet med IKT-fagsystemer fra før av. Teamet var altså godt utstyrt med både IT- og helsefaglig kompetanse.

• Les også: – Kommunene er ikke forberedt på velferdsteknologi

Flere forandringer samtidig

Holmen Waldahl påpeker at endringene i pleie- og omsorgstjenestene i Bodø kommune ikke bare besto av teknologiske nyvinninger. Selve organisasjonen måtte også tilpasses og forandres for å fungere sammen med ny teknologi.

– Flere av våre informanter har sagt at implementeringen har bestått i 20 prosent teknologi og 80 prosent organisasjon. Det er nok en passende uttalelse.

– Den største innovasjonen er den som har skjedd med organisasjonen. For å lykkes med å implementere ny velferdsteknologi må teknologisk og organisatorisk innovasjon skje parallelt, understreker hun.

Referanse:

Lo, C. og Waldahl, R.H.: 20 prosent teknologi? – Digitalisering av pleie- og omsorgstjenestene i Bodø kommune. Rapport fra Nordlandsforskning. (2017) (Sammendrag)