Datamaskinen som analyserte Instagram-kontoene til 166 frivillige var mer treffsikker med sine depresjonsdiagnoser enn det en vanlig lege er, hevder de amerikanske forskerne som gjennomførte studien.
De er også raskt frampå med å advare mot å legge folks psykiske helse i maskinenes hender.
– Denne studien er langt ifra noen diagnostisk test, understreker professor Chris Danforth ved University of Vermont.
Likevel mener han det er verdt å se nærmere på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å hjelpe, eller i hvert fall oppdage, mennesker med psykiske lidelser.
– Det ligger så mange skjulte koder i det digitale fotavtrykket vårt. En smart kunstig intelligens vil være i stand til å oppdage signaler, særlig for psykiske lidelser, sier Danforth i en pressemelding.
Blåere, gråere og mørkere
Noen av trekkene datamaskinen kunne kjenne igjen på de nesten 50 000 bildene, minner om vanlige oppfatninger av deprimerte. Bildene var blåere, gråere og mørkere. Og de fikk færre likerklikk.
Deprimerte Instagram-brukere hadde også en tendens til å bruke filtre som fjernet fargene. Og de så ut til å være mindre interessert i å lysne bildene på kunstig vis.
Bilder med mennesker var vanligere blant de deprimerte enn hos andre, men de hadde i snitt færre mennesker per bilde.
Deltakerne i studien har selv rapportert om sin mentale helse, og forskerne innrømmer at de ikke kan være helt sikre på at de faktisk har en diagnose.
Maskin bedre enn menneske
Forskerne satte også mennesker til å vurdere om Instagram-bilder var uttrykk for depresjon.
De klarte det de også til en viss grad, men langt fra like bra som datamaskinen.
Instagram verst for mental helse
Tidligere i år publiserte den britiske organisasjonen Royal Society for Public Health en rapport som stempler Instagram som verstingen blant sosiale medier. Når det gjelder psykisk helse hos ungdom, altså.
Youtube kom best ut fulgt av Twitter og Facebook, med Snapchat på nest sisteplass foran Instagram.
– Det er interessant å se at Instagram og Snapchat blir rangert som de verste for mental helse og lykkefølelse, sier Shirley Cramer ved Royal Society for Public Health.
– Begge plattformene er veldig bildefokuserte, og det ser ut til at de bidrar til følelse av utilstrekkelighet og angst hos unge mennesker, sier Cramer i en pressemelding.
Fra angstskaper til livredder?
Før Instagram kan bidra i den motsatt retningen – å avdekke framfor å skape psykiske lidelser – gjenstår veldig mye forskning. Og selvfølgelig noen runder om personvern og datasikkerhet.
Chris Danforth mener likevel det er viktig å vise at datamaskiner kan brukes på denne måten. Kanskje kan det avverge selvmord.
– Det er bedre hvis vi kan få en person til psykologen fordi det er noe i de sosiale mediene deres som forteller maskinen at de trenger hjelp. Noe som ikke er synlig for folk rundt dem, sier han til nettsiden Mashable.
Referanser:
Reece og Danforth: Instagram photos reveal predictive markers of depression. EPJ Data Science, august 2017, doi: 10.1140/epjds/s13688-017-0110-z.
Status of Mind: Social media and young people’s mental health. Royal Society for Public Health, mai 2017.
Leave a Reply