Den amerikanske presidenten, Barack Obama, og NSA-direktøren, general Keith Alexander, har tidligere kommet med forsikringer om at NSAs masseovervåkning av blant annet telefonsamtaler og e-post har gjort det mulig å stoppe en stor mengde planer om terror, både i USA og i andre land.

Nå bestrides disse påstandene av den amerikanske tenketanken New America Foundation. Stiftelsen har studert hvordan 225 personer med tilknytning til Al-Qaida og lignende grupper, har blitt avslørt. Samtlige har blitt anklaget for brudd på amerikansk terrorlovgivning etter den 11. september 2001.

New America Foundation omtales som en partiuavhengig institusjon som fokuserer på grunnleggende rettsprinsipper innen en rekke områder, inkludert nasjonal sikkerhet, teknologi, helse, energi og utdanning. Stiftelsen ledes av Anne-Marie Slaughter, professor emeritus i statsvitenskap. Styreformann er Eric Schmidt, som også er styreformann i Google.

Undersøkelsen viser at det som har satt i gang etterforskningen i et stort flertall av sakene, er tradisjonelle metoder som bruk av informanter, tips fra nærmiljøet og rettede etterretningsoperasjoner. I maksimalt 1,8 prosent av tilfellene skal NSAs massive innsamling av metadata om telefonsamtaler – noe som ikke er ulikt den registreringen som det mye omtalte datalagringsdirektivet til EU åpner for i blant annet Norge – ha spilt en identifiserbar rolle ved innledningen av disse sakene. NSA-programmet som involverer overvåkning av ikke-amerikanske personer utenfor USA skal ha spilt en rolle 4,4 prosent av terrorsakene som New America Foundation har gransket.

Manglende grunnlag?
Stiftelsen skriver i en pressemelding at amerikanske myndigheter kun har ett tilfelle å vise til når de forsvarer viktigheten av programmet. Dette dreier seg om en mindre pengesum som Basaaly Moalin, en drosjesjåfør i San Diego, betalte til Al-Shabbaab i Somalia i 2007 og 2008.

– Ifølge myndighetene gjør databasen over amerikanske telefon-metadata det mulig for etterretningstjenestene raskt å omgå den tradisjonelle byrden ved bevis knyttet til kriminalfullmakter, noe som gjør det enklere for dem å se det store bildet raskere og å hindre framtidige angrep i 9/11-skala, skriver New America Foundation i en pressemelding.

Men i Moalin-tilfellet tok det ifølge stiftelsen to måneder fra FBI mottok tipset fra NSA til FBI startet etterforskningen. New America Foundation mener at dette underminerer myndighetenes teori om at databasen med metadata er nødvendig for å fremskylde etterforskningsprosessen i slike saker, siden dette er det eneste tilfellet amerikanske myndigheter fremhever for å forsvare metadatainnsamlingen.

Det er dog ikke kjent hvorfor det tok FBI to måneder å starte etterforskningen.

Noen ukjente
I 28 prosent av sakene, noe som til sammen omfatter 62 personer, er det ikke kjent hvilke metoder som har initiert etterforskningen. Dette kan ha vært data fra NSA-overvåkning, men like gjerne informasjon fra spanere, informanter, familiemedlemmer eller etterretningsinformasjon fra andre tjenester enn NSA.

Derimit skal det i 37 prosent av de 62 tilfellene blitt brukt en informant. Det usikre er om det var informasjonen fra informanten som førte til at etterforskningen ble innledet, eller om dette skyldtes andre kilder.

Det store problemet
New America Foundation konkluderer med at det virkelige problemet for amerikansk terrorbekjempelse ikke er at de trenger langt mer informasjon fra massive overvåkningsprogrammer, men at de ikke i tilstrekkelig grad forstår eller deler den informasjonen som de allerede har tilgang til gjennom konvensjonelle teknikker for etterretning eller opprettholdelse av lov og orden. Det vises blant annet til at det var kjent at to av kaprerne den 11. september 2001 var i USA allerede før angrepene.

Washington Post har gjengitt en rekke uttalelser om rapporten fra både tilhengere og motstandere av NSAs massive overvåkningsprogrammer.