I går falt kjennelsen i saken der tele- og nettoperatøren Verizon angriper kjørereglene for nettnøytralitet etablert av det amerikanske teletilsynet FCC. Partsinnleggene ble hørt i september i fjor (se artikkelen Nettnøytralitet kan stå for fall).

Det var to hovedpåstander i Verizons angrep mot FCC.

Den ene går ut på at Verizon, som nettoperatør, står fritt til å forvalte sin båndbredde, og at FCCs 10 regler for nettnøytralitet, fra 2010, ikke har juridisk kraft.

Den andre er at FCC ikke har juridisk myndighet til å pålegge nettoperatører noe som helst: Internett faller ikke under kategorien «utility», og tilhører følgelig ikke et område som føderale myndigheter kan blande seg inn i.

Kjennelsen, ved to av de tre dommerne, David Tatel og Judith Rogers, gir Verizon medhold i at FCCs regler for nettnøytralitet ikke har juridisk kraft. Samtidig slår den fast at FCC har en viss myndighet over Internett, blant annet «myndighet til å gjennomføre tiltak som fremfor utbredelsen av infrastruktur for bredbånd».

Dommer Laurence Silberman skrev en dissens, der han argumenterte for Verizons standpunkt om at FCC ikke har noe grunnlag for å blande seg inn i hva som skjer på Internett.

I en uttalelse beklager juridisk direktør Randal Milch i Verizon at kjennelsen gir FCC myndighet over Internett.

Han trøster seg med at retten setter nettnøytralitetsreglene til side, slik at «bredbåndstilbydere kan tilby nye og innovative tjenester til sine kunder».

Samtidig bedyrer Verizon at de aldri vil finne på å blokkere lovlig innhold, og at de prinsipielt står fast på prinsippet om et åpent Internett.

Den viktigste praktiske følgen kjennelsen vil få, er at nettoperatører nå står fritt til å ta seg betalt av innholdsleverandører mot å gi dem tilgang til en «hurtigfil» i bredbåndsnettet. Dette er spesielt viktig for strømmetjenester som Netflix, Youtube, HBO, ESPN og kringkastere generelt.

Forbrukerorganisasjonen Consumers Union fyrer løs mot kjennelsen, som «alvorlig slag» mot konseptet om et fritt og åpent Internett».

– Den utleverer forbrukere til en håndfull kabel- og teleselskapers nåde, slik at disse kan favorisere innhold de tjener mest på, heter det i en uttalelse fra talsperson Delara Derakhshani.

De frykter høyere priser til forbrukere, uten å nevne den fordelen det kan være at strømmet innhold leveres med garantert overføringskvalitet, særlig i mobile nett der det kan bli knapt med båndbredde.

En annen forbrukergruppe, Public Knowledge, spår at kjennelsen vil utløse flere avtaler der innholdsleverandører betaler for garantert båndbredde.

Kjennelsen er publisert på Documentcloud.org (pdf, 81 sider): US Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, Case No. 11-1355.

Siden FCC utformet sine regler i 2010, har tilsynet fått ny sjef: Julius Genachowski har gått av, og Tom Wheeler har tatt over.

Wheeler sier det kan tenkes at han vil anke kjennelsen. Samtidig har han også støttet tanken om at nettoperatører må ha anledning til å prøve ut nye typer tjenester.

En avgjørende faktor i hvordan kjennelsen vil slå ut i praksis, vil være graden av åpenhet fra nettoperatørenes side om hvordan de forvalter sin båndbredde: Hvilke innholdsleverandører får hvilke garantier, og hvilke tiltak skal sikre at også innhold som nettoperatørene formidler uten særskilt betaling, når fram til brukerne.

Bakgrunnen for Verizons engasjement er et forslag de fremmet i 2010 sammen med Google, som alternativ til FCCs regler om nettnøytralitet.

Hensikten med dette forslaget, Verizon-Google Legislative Framework Proposal, var å vinne forståelse for at nettoperatører må kunne styre trafikken i sine nett, at de må kunne prioritere visse typer trafikk framfor andre, og at de må kunne ta seg betalt av dem som vil ha sitt innhold fremst i køen, særlig i mobile nett, når trafikken skal prioriteres.

Reaksjonene på dette forslaget var delte blant innholdsleverandører. Tendensen var at strømmetjenester så positivt på initiativet fra Verizon og Google – Youtube er, som kjent, eid av Google – mens mer statiske leverandører, som nettbutikkene Amazon.com og Ebay, var skeptiske. IBM, Cisco og Microsoft støttet Verizon og Google.

Kjennelsen bør leses i lys av at det blant det mektigste ikke lenger er noe klart skille mellom bredbåndleverandører og innholdsleverandører. Både Google og Facebook har investert tungt i undersjøiske fiberkabler under Stillehavet og i Sørøst-Asia. Google, Facebook, Microsoft og Amazon har investert i egen fiberinfrastruktur i både Europa og Amerika. Se artikkelen Styrer stadig mer av stamnettet.

Et poeng her er at teletilsyn verden over har utbygging av infrastruktur som prioritert oppgave. Det kan vanskelig legges opp til en politikk som utelukker innholdsleverandører fra å delta i slike investeringer. Det er følgelig om å gjøre å arbeide for praktiske kjøreregler for et åpent Internett, og heve seg over populistisk retorikk.