Den kjente professoren i rettsinformatikk er død, 69 år gammel.

Jon Bings venn og partner i Bing Hodneland Advokatselskap, Jon Wessel-Aas, bekrefter det triste budskapet overfor Dagbladet.

– Alle som kjenner Jon vet at han ikke har hatt helt topp helse i det siste. Men vi ventet likevel ikke på dette. Jeg syns det er veldig, veldig trist. Vi har akkurat fått vite det, så jeg har ikke så mye mer og meddele akkurat nå, sier Wessel-Aas til avisen.

Ingen annen jurist har satt et større avtrykk i norsk IT-bransje enn nettopp Bing, som gjennom foredrag og publikasjoner har gjort digital jus til et tema langt utenfor juridiske eller andre fagkretser.

Han greide å fremstille jus så enkelt at også IT-folk kunne skjønne det.

Blant svært mange andre høythengende utmerkelser, ble Bing i 2006 tildelt Den norske Dataforeningens hederpris for sine mangeårige faglige bidrag til og hans organisering av informasjonssamfunnet.

I 1999 ble han utnevnt til Ridder av første klasse, St. Olavs Orden.

Mest kjent er han kanskje for offentligheten som science-fiction-forfatter, blant annet gjennom samarbeidet med Tor Åge Bringsværd. Han har også forfattet en stor mengde faglitteratur.

– Forferdelig, forferdelig trist. Takk for alt til selve ur-nerden i norsk offentlighet, mannen som lærte det norske folk om IT og fremtiden, skriver forfatterkollega, astrofysiker og fremtidsforsker Eirik Newth i en melding på Google+.

Personlige betraktninger fra teknologiredaktør Eirik Rossen:

Jon Bing stilte villig opp da jeg i 1987 trengte et intervjuobjekt rundt temaet «informasjonsteknologi i den tredje verden». Det ble en fulltreffer for oss begge. Jeg kjørte ham i helfigur på forsiden av Datatid. Han fortalte meg noen måneder seinere:

– Det ble mange foredrag etter det oppslaget.

Siden var det han jeg kunne ty til i alt som hadde med jus og IT å gjøre. Han tilbød også veiledning på andre felter, som kunstens betydning for å utforske framtiden. Han brukte «fabelprosa» til å prøve ut ulike scenarier. Et sted lot han et romskip lande på en planet der roboter drev økologisk jordbruk, og sørget for at forskremte og utsultede mennesker aldri mer fikk utvikle seg over jakt- og samlerstadiet.

Han fikk meg til å lese meg opp på felter som «The Representation of Law in Computer Programs». Han gjorde personvern til noe konkret og håndgripelig. Han elsket nettet og alle mulighetene det gir. Han kom uoppfordret med innsigelser når han mente digi.no tråkket feil.

Sist vi snakket sammen var i høst: Han ryddet tid i en travel timeplan for å diskutere et felt han hadde begynt å arbeide med i 2008: Internasjonal forvaltning av Internett. Han var fascinert over det han beskrev som «en pyramide av avtalerelasjoner». Han skulle inntil videre nøye seg med å observere, men advarte samtidig mot overilt traktatfesting med overordnet rolle til for eksempel ITU.