I litteratur er en påkallelse en formell adresse til en guddom, muse eller annen høyere makt, ofte i begynnelsen av et dikt, sang eller annet arbeid. Foredragsholderen for påkallelsen ber vanligvis om inspirasjon, veiledning eller hjelp fra den påkalte makten.

Innkallinger brukes ofte i episk poesi og andre lange, alvorlige litteraturverk. I Iliaden påkaller Homer for eksempel Muse Calliope for å hjelpe ham med å synge om trojanskrigen. I den guddommelige komedien påkaller Dante Alighieri Jomfru Maria og de hellige for å hjelpe ham på sin reise gjennom livet etter livet.

Innkallinger kan også brukes i mer uformelle litteraturverk, for eksempel sonetter, ODE -er og tekster. I sonetten “på hans blindhet påkaller” John Milton det “himmelske lys” for å hjelpe ham å se gjennom sin blindhet. I ode “til en Skylark,” Percy Bysshe Shelley påkaller Skylark for å lære ham om poesiens natur.

Innkallinger kan være en kraftig måte å skape en følelse av ærefrykt og undring i et litteraturverk. Ved å påkalle en høyere makt, kan foredragsholderen for påkallingen gi ordene deres en følelse av autoritet og betydning.