KRONIKK: De fleste tjenestene forvaltningen leverer til befolkningen vil resultere i en lagring av informasjon som defineres som rettighetsdokumentasjon, og forvaltningen er forpliktet til å sørge for at denne informasjonen er tilgjengelig hvis du etterspør den om noen tiår.

I mange år har arkiv blitt forbundet med papir og sett på som et sted dokumentene har sitt siste hvilested. Denne tenkningen kan være en av grunnene til at Norge sliter med digitalisering, fordi alt må inn til arkivet på et eller annet tidspunkt. I Norge er vi heldige som har en standard som heter Noark, som har prøvd å legge til rette for at arkivet skal henge med i den teknologiske utviklingen, og som uten tvil har hjulpet noen leverandører til å vokse til å bli det de har blitt til idag.

I dag er dessverre situasjonen rundt rettighetsdokumentasjon preget av rot og kaos. Riksrevisjonens rapport fra 2010 om kommunale arkiv bekrefter dette, og det er stor fare for at store mengder rettighetsdokumentasjon har gått tapt. Noe må gjøres for å rette opp i dette.

Software Innovation foreslår at den tradisjonelle sak/arkiv-kjernen skal flyttes og gjøres tilgjengelig i Microsoft Azure. Dette er etter min mening ikke den riktige strategien for forvaltningen. Det vil snarere være et tilbakeskritt. Det vil øke avstanden mellom forvaltningsorganet og deres egne data. Hvem som har tilgang og når blir uoversiktlig, og det vil være vanskeligere å tilpasse et lukket arkiv til digitaliseringsstrategiene.

Arkivet skal sikre den offentlige diskusjonen
Forvaltningen skal ha god kontroll på våre data og dessuten legge til rette for innsyn, noe som er et demokratisk prinsipp for å sikre den offentlige debatten. I 2006 ble Offentlighetsloven utvidet for å inkludere sammenstilling av databaser for å øke allmenhetens tilgang til dataene. Et aktuelt tema nå er hvordan Finanstilsynet ønsker å endre loven slik at de ikke må utlevere data som er sammenstilling av databaser fordi de ikke klarer å gjøre det ved hjelp av enkle framgangsmåter. At forvaltningens data flyttes enda lenger vekk fra forvaltningen, vil virke mot hensikten med Offentlighetslovens paragraf 9. Det vil helt klart resultere i en mer lukket forvaltning og mindre åpenhet.

Arkivet skal sikre data mot uautorisert tilgang
Forvaltningens systemer inneholder data som graderes på forskjellige nivåer. Noe data kan lagres i en utenlandsk nettsky, men det er mye data som ikke kan lagres utenfor Norges grenser. Databehandleravtaler, hvem som har tilgang og når, er så godt som verdiløse når systemene er underlagt et tredjelands domstol som kan kreve at store mengder data utleveres, og hvor avgjørelsen fra domstolen er hemmelig og det er straffbart å informere berørte parter at utleveringen har skjedd. Det er bare å se på ordbruken i artikkelen om Software Innovation her – det kan og vil skje. Vi setter rettstaten høyt. De private dataene til innbyggerne våre må holdes vekk fra systemer omfattet av slike domstoler, uansett land.

Arkivet skal tilpasse seg
Regjeringen har også et ønske om økt digitalisering, og arkivet må legge til rette for det. Forvaltningens databehov har alltid vært preget av dynamikk. Den teknologiske utviklingen og en stat som kommer med mange ulike reformer, gjør at forvaltningen aldri vil være i en situasjon der et system dekker alle behov. Hvis vi nå skal gå i retning av at arkivet skal være basert på Azure-plattformen, binder vi oss til denne teknologien for mange år framover. Det forvaltningen trenger, er tjenesteorienterte felleskomponenter med hovedfokus på interoperabilitet, komponenter som vil være enkle å programmere mot, uavhengig av operativsystem.

Når det gjelder standarder og det å etterkomme en standard, er ikke Software Innovation det beste eksemplet. Deres Noark-løsning fikk midlertidig godkjenning den 3.3 2010. Det er snart 4 år siden, og de har ennå ikke klart å oppnå endelig godkjenning. De har ennå ikke klart å vise Riksarkivet at dataene i deres Noark-kjerne faktisk kan trekkes ut på en standardisert måte for å sikre langtidsbevaring av rettighetsdokumentasjon for innbyggerne. Vi kan ikke la forvaltningen binde seg til en udokumentert programvarepakke utviklet av en proprietær leverandør som viser liten vilje til åpenhet rundt produktene sine.

Løsningen er åpenhet og interoperabilitet
De digitale arkivene er forlengst modne for mer åpenhet. Den gamle, støvete papirtankegangen skal byttes ut med moderne teknologi hvor ordet åpenhet står sentralt. Arkivene skal revolusjoneres med en åpen arkitektur, åpne standarder, økt bruk av fri programvare og ikke minst legge til rette for å publisere mer åpne data.

Forvaltningen kan tjene mye på å ta i bruk nettskyteknologi, men det må være en gradvis prosess som ikke legger opp til bindinger mot en bestemt leverandør. Dette må skje på forvaltningens premisser, ikke leverandørens premisser, og på en plattform som har hovedfokus på interoperabilitet og utvidelser. Dokumentasjon må være et sentralt element i slike løsninger, og det må være lett å integrere tredjeparts løsninger uten høye lisenskostnader fra leverandørens side. Bruk av systemet og kontroll av data må være underlagt norsk lov. Den norske forvaltningen må sende et klart og tydelig signal om at plattformer som er underlagt andre lands domstoler med hemmelige avgjørelser, ikke kan inneholde data om norske borgere.

På kommunalt nivå ser vi at de tenker i disse baner nå. IKA Kongsberg har for eksempel tatt et initiativ til å utvikle en lokal skyløsning for sine eierkommuner. Det er en nettbasert Noark 5-kjerne som skal utvikles til å støtte dokumentasjonsbehovene for forskjellige kommunale fagområder. Dette gjøres for å sikre at dataene hele tiden opprettholder god kvalitet og reduserer kostnadene ved langtidsbevaring. De involverte kommunene kan gradvis flytte dataene til en lokal nettsky uten å bli låst til en bestemt leverandør. Løsningen vil kjøres lokalt hos IKA Kongsberg, men driftes av en profesjonell leverandør. Denne Noark-kjernen er midlertidig godkjent hos Riksarkivet og leverandøren er nå i ferd med å få en endelig godkjenning. Denne kjernen er laget med hovedvekt på interoperabilitet og legger til rette for utvidelser for de forskjellige fagområdene. Utgangspunktet er at den skal følge forvaltningens behov til enhver tid, og ikke leverandørens inntjeningsbehov. Den er bygd på en tjenesteorientert arkitektur og fri programvare og uavhengig av plattform.

Hvis regjeringen skal oppnå noe med sitt ønske om økt digitalisering kommer de ikke utenom å sørge for at arkivkjernen blir en sentral felleskomponent. Videre kan en felles arkivkjerne i en åpen nettskyløsning gi reduserte kostnader og store innsparinger. Men dette kan kun gjøres med utgangspunkt i en framtidsrettet arkivkjerne, og framtiden handler om åpenhet, ikke proprietære løsninger og leverandørbindinger.